Forfatter: Skape muligheter sammen

Ein av dei siste dagene me hadde besøk av Solveig, Marie og Fredrik, bad dei guttane med ut for å ete på restuarant på stranda, kor det óg blei mykje bading, volleyball speling og tur gåing. Alle saman kosa seg. Her er Eduardo, Melvin, Noé, Luis og Bill.

Me var samla nesten alle guttane, Tania og jentene og begge besøka fra Norge (Marie, Fredrik, Solveig, Leif Egil og Malin).

Angel, Enrique, Darwin og Micheal he fått tak i sukkerspinn

Det blei og tid til litt volleyball speling etter at banen blei saumfart for glasskår.

Her er Angelito som har gravt seg ned i sanden.

Jose, Milton, Natasha og Angelito leker i vasskanten

I varmen enda dei fleste ein tur uti, dei som ikkje hadde badeklær blei då hjelpt uti, som Elisabeth.

Det har alltid vært eit ynskje for rektoren ved Escuela Niños de la Luz (der Øyvind arbeide) å samlast i lag ulike aktivitetar med andre skular. I samband med Dia de la idioma, den internasjonale dagen for feiringen av det spanske språket, den 23. april inviterte Tania (rektoren) 5 nabo skular til å markera dagen. Skape Muligheter Sammen bidrog med økonomisk støtte til denne tilstelninga. Det vart uttrykka av alle deltakande skulane at dei óg kunne ynskja at det blei gjennomført slike samlingar ved andre anledningar.

Dei besøkande elevane.

Fornøgd rektor Tania.

Påmelding i dei ulike klassane det skal konkurrerast i; slå oppi ordbok, lesa, skriva og stava.

Folkedans frå dansegruppa på skulen.

Først på programmet var å slå opp i ordbok.

Så var det lesing som sto på programmet, dette var den einaste øvelsen det vart tatt høgde for kva klasse elevane gjekk i.

Tredje øvesle ut var staving.

Til slutt var det skriving og løkkeskrift som sto på programmet.

Vinnarane, 2. plassane i dei ulike klassane. Samantha som støttes med skulegang gjennom Skape muligheter sammen blei så vidt slått i staving.

Alle deltakarane som var med på arrangementet. Alle fekk kvar sin diplom for deltakinga.

Som ein oppfølging av kursinga Skape muligheter sammen hadde av lærarane i januar, fekk foreldrene og 2,5 timar med innføringkring læringsvanske frå samme psykolog. I tillegg sendes nå dei som har behov for utredning av læringsvansker til psykolog. Tre får tilbud om gangen dersom dei har moglegheit, det er det dessverre ikkje alle som har grunna arbeid hjå foreldrene.

Ting som var kjøpt til barneheimen; stamp til matlaging, knivar til kjøkkenet og strikkar til å laga armbånd men gutane,

Her er guttene i full gang med å lage både armbånd og smykker.

Dette var noe som engasjerte de aller fleste.

I tillegg var det ikkje lenger vaske og tørkefiller på kjøkkenet, så det var kjøpt inn nokre, og strikka ei.

Fredag 1. mai planla me å ta med okke gutane på stranda grunna den høge varmen her (over 40 grade + 80-100% luftfuktigheit) og lage pizza til dei etterpå. Men regne kom denne dagen og det blei heller tur på kino, dette var minst fyrste gang på kino for ein av gutane, Alex på 13 år.

For å ikkje få for lite laga Kirsten og Linda 20 heimalaga pizza. Det var meir enn nok, så det blei både kvelds og morgonsmat. Til stor glede alle gutane.

Skape Muligheter Sammen vil takke så mykje for alle store og små bidrag som har gjort alt dette mogleg. Me håpar at dette kan syna at bidraga dykkar bidreg til forandring for enkeltpersoner i kvardagen.

– Helsing Skape Muligheter Sammen –

På fredag forrige helg hadde me middag med Eduardo for å feira at han var ferdig utdanna advokat, ettersom Kirsten og Øyvind var i Norge når han hadde feiringa. Me kosa oss med god mat og fine samtale utover kveld

Dagen etter var det av gårde til barneheimen, her er Amund, Eilén og Elias i bilen.

Mange på barneheimen er veldig interesserte i musikk. Elvin har nett kjøpt seg gitar og driver nå med sjølvlæring.

Darwin lure på om Elvin kan spela en sang

Guttane har og den siste tida lært seg å lage armband av strikker. Skape Muligheter Saman har brukt nokon av pengane til innkjøp av strikker, for å aktivisere guttane i kvardagen. Dei synst det er kjempe kjekt.

Her er Jose. Alex, Darling, Josue og Oscar

Angelito i full gang med å lage armband

Her er Alex

Kirsten, Wilmer og Alex

Det blir fort eit samlingspunkt når strikkane blir funne fram.

Fleire og fleire av guttane gjer uttrykk for at dei setter pris på gode samtaler. Her har Elvin og Elisabeth kome godt inn samtalen.

På søndagen i førre helg reiste me til stranda med guttane. Her er me i bussen på veg.

Nokon av guttane bader her i elva som renn ut på stranda.

Dei synest det er veldig kjekt å få kome seg ut litt. Her er Wilmer, Angel, Darwin, Enrique og Josue

Helsing oss seks

– Øyvind og Elisabeth –

20 Mars fekk me besøk fra Norge. Då kom Tante Faster, Marie og Fredrik på besøk, me reiste rundt med dei på litt ferie, i tilleg fekk dei vera med på barneheimen og sjå koss me har det her. Når dei hadde våre ei veka fekk me besøk av Leif Egil og Malin. Det var stor stas for både store og små. Veldig kjekt å ha besøk.

Her er me alle sammen på vei ut til ei øygruppe som heter Cayos Cochinos

Når tante Faste, Marie og Fredrik hadde vært to uker og vi skulle ha ei veke til ilag med Leif Egil og Malin, skjedde det noko heime. Far (Far til Kirsten) fekk hjerteinfarkt og døde på langfredag. Så da blei det en tur til Norge for alle unntatt Elisabeth.

Det var en lang tur, med over 10 timer venting i Amsterdam. Men her fikk vi besøk på flyplassen av Evelinn. En engel av ei veninne som tok med seg ungange på leking, teikning og ut for å sjå på fly, mens me voksne kunne sova litt. Her er me klar til å gå inn i flyet!

Sjølv om det ikke var ønskelig å komme heim på denne måten var det utrulig godt å koma heim og vera i lag med familie og venner. Det var ein fin begravelse, og det var godt å vera i lag med alle heime i denne tida! Takk for alle støttande ord og tankar!

Imens i Honduras; Eduardo blei graduert som advokat! Han hadde invitert ni personer til å være med å sjå på når han mottok graden sin. Her er Eduardo og Noé.

Eduardo og Elisabeth.

Her kommer Eduardo hjem etter en helg på øya Roatan, der han har fått slappet av med et amerikansk par. Lindsey kom fra USA for å delta på graduasjonen.

Lindsey og Willmar, mens Michael spiller fotball i bakgrunnen.

Når vi så kom tilbake til Honduras var det blitt SOMMER, temperaturer på mellom 30 og 40. Og i tillegg hadde vi problemer med vannet inn til huset. Og du vet at du har lite vann når du ikke kan trekke i do meir en ein gang til dagen, sølv heile familien har vore på do. Og kjøper ekstra flesker med destilert vann for å kunne trekke i do… Ja me har hatt det litt kummerligt, men me lever ennå. 😉 Me som er fra Norge er heldigare enn me vet om!!!

Fra Norge hadde vi med sjokolade fra mor (Lene). Alle guttene fikk hver sin plate med Melkesjokolade -et lite stykke Norge- Dette var veldig suksess.

Milton

Michael, med sjokolade – utfordringen er bare at i 35 grader smelter den ganske fort.

Josè og Darling.

Her er guttene på vei å ta ut vannet av bassenget for å fylle i nytt.

Her er oppfinnsommheten fullt tilstede. De ordner det slik at de kan fylle i bassenget med godt trykk.

Så var det bading.

Vil han ikke så skal han.

Her er Willmar og Darwin PÅ bilen! Plutselig hadde vi dette bilde på kameraet. 😉

Darwin og Amund med Øyvind i bakgrunnen.

Willmar slapper av på arbeidsplassen. De holder på å bygge et verksted på barnehjemmet.

Eilén og Amund tørker seg i solen etter bading, utenfor det som skal bli verksted.

Darwin nyter -et lite stykke Norge-

Eilén, Tante Elisabeth og Willmar

Her er Oscar i gnag med å lage armband.

Til slutt må vi ta med en liten hendelse her.

Vi satt en kveld hjemme i stuen, og hadde besøk av Tania.

I det vi satt og snakket hørte vi noen smell et stykke lenger vekke.

Var dette fyrverkeri eller skudd???

Det var skudd sier Tania.

Vi snakker videre.

Vi hører flere skudd, mange skudd…

Denne gangen nærmere.

Vi fortsetter igjen å snakke.

Så hører vi et eller annet kjøretøy komme mot huset vårt, som ligger rett i veien.

Vi hører enda flere skudd.

Denne gangen er det så nærme at Kirsten slenger seg på gulvet og kryper løpende i beste militærstil ut på soverommet til ungene.

Elisabeth løper bort i gangen for så å krype inn på et av soveromma for å se til ungane.

Øyvind la seg ned på gulvet og måtte sjekke etter om det var kommet inn et skudd i stova, for det virket som om det var så nærme.

Tania er noe nyskjerring så hun legger seg ikke ned på gulvet før etter at hun har observert skuddild rett utenfor vinduet.

Når da disse kjøretøya var kjørt forbi og adrenalinnivået hadde sunket litt så fikk vi snakket med noen naboer og fikk vite hva som hadde skjedd.

Det hadde vært et tyveri av en moped, og denne personen hadde blitt etterfulgt av politiet. Det var med andre ord politiet som hadde løsnet skudd. Og siden det ikke er lovlig for en politi å skyte bakfra ble det antagelig bare skutt i bakken. Når vi da fikk klarhet i hva som hadde skjedd var dette ikke så skremmende som det føltes når vi var midt i situasjonen.

Men vi har det bra, og er glade for å være tilbake igjen i Honduras. Hvor vi nå har bestemt oss for å være frem til sommeren 2016.

Hilsen oss seks

– Kirsten og Elisabeth-

Me har hatt nok ei kjekke helg på barnheimen kor me overnatta. Alle hadde det veldig kjekt sist gang, så derfor har me bestemt oss for å gjere det oftare. Under er det nokre bilete frå denne dagen.

Det bles veldig mykje denne dagen, så blader dekka heile bakken til slutt. Me fekk mesten følelsen av at det var haust. Dei minste hadde det veldig gøy med bladene og koste seg med å hive blader opp i lufta og dekke kvarandre med blade

Her er Darling heilt dekka av blader

Her holder Angelito, Milton, Alex og Jose og dekke Amund med blader

Eilén

Angelito, Darling, Milton, Alex og Jose

Her måtte Darwin få ut litt energi

Det endte tilslutt med at eit halvt tre knakk og datt over han! Men som ein kan sjå så gjekk det bra.

Angelito

Nå har dei planta fleire nye frukter og grønnsaker på prosjektet. Her er det ananas, men det har også planta cassava og rambutan.

Her balanserer Darwin på fotballmålet, mens Oscar og Josue ser på.

PÅ kvelden så var alle med å laga kake. Det er ikkje så ofte dei får vera med å lage mat så mange på ei gang, så dei koste seg masse.

Me fekk til og med til til litt dans mens me lagt mat. Her danse Darwin, Josue, Milton, Michael og Enrique.

Milton, Jose, Enrique og Michael

Når kakene var ferdige lagte me kaffi og koste oss alle saman.

Etterpå hadde me konkurranse me optisk illusjonar, iq-test og meir. Konkurranseinstinktet kom fram sjå mange og dei synst det var veldig kjekt. Her er Alex, Angelito, Josue, Eduardo og Wilmer

Marcos, Oscar, Jose og Obet

Michael, Elvin, Darling og Milton

Dagen etter me overnatta var me på fjelltur med familien Bardales. Denne hengebrua måtte me over før me begynte å gå. For å sei det sånn var det ikkje mange som var høge i hatten.

Hugo

Utsikten frå brua.

Som ei kan sjå var det dei minste, Elias og Eilén, som leda veien, og det gjore dei store deler av turen. Det var ein kjempe fine tur.

Anahi, Ana Ceci, Øyvind, Elias og Elisabeth

Amund, Øyvind og Tania

Eilén

Her er ein av mange fosser me gjekk forbi på turen.

Kirsten

Me møtte på mange insekt, småkryp og sopp i løpet av turen. Her er eit lite utvalg.

Me blei fortalt at sist gang familien Bardales hadde gått denne turen, hadde dei møtt på ein slange. Så me håpte at me skulle sleppa det denne gangen. Men me måtte jo møte på enn, og det er ikkje ein kvifor ein som helst. Det er nemligt ein Barba Amarilla, som er ein av den farligaste og giftigaste slangane i Honduras. Det var Eilén som oppdaga den. Ho gjekk fremst, å sa til Ana Ceci som gjekk bak ho: Sjå der, ein slange. Ana Ceci sin reaksjon derimot var eit høgt skrik og ho grabde med seg Eilén og sprang tilbake. Deretter fekk Hugo fjerne den frå stien. Det skumlaste av alt var at eg er ikkje sikker på om mange av oss andre ville ha oppdaga den, på grunn av at den var relativt liten og gjekk i ett med bakken. Så me kunne like så greit gått rett på den.

Etter me hadde møtt på slange, var det fleire som var litt redde, så det gjekk litt fortare etterpå. Her er Tania.

Kirsten, Øyvind og Amund

Kirsten og Eilén

Ved det nye huset med bur i nå er det også eit rykende dyreliv. Her er ein bitte liten firfisle

Denne edderkoppen ser kansje ikkje stor ut, men den var enorm, og den dukka opp rett utanfor huset våret.

Skape muligheter sammen har kjøpt paraplyer til alle gutane som går på ungdomskule og videregåande, som dei bruker for å beskytte seg mot regnet og sola.

I løpet av ein dag, kan me sjå ganske mykje morsomt, som denne karen som er ute på sykkeltur med hunden ståande bakpå sykkelbrettet.

Den siste veka har me også vore meir eller mindre uten vatn i huset på grunn av at sikringa til pumpa raug. Derimot har me hatt vatn i tanken. Så me he mått tydd til manuell vasskrane. Men nå har me fått fiksa det, etter at Kirsten hadde fått nok og tok det i sine hender. Det er litt gamle sikringer her, så me kan ikkje skru av straumen inn til huset. Så når Kirsten hadde demontert sikringskapet, prøvde Marcos å byte sikring, det endte med at han fekk straum i seg. Så me bestemte oss egentleg for å venta på ein elektriker. Men Kirsten hadde fått nok av alt ventinga så ho tok saken i eigne hender, og fekk ut den øydelagde sikringa, så me fekk fiksa det.

Klem frå oss seks

-Elisabeth-

Denne veka starta bra. Me fekk den nye bilen vår. Og erstatta dette vraket med et nytt glis.

Her har Marcus vaska bilen for oss.

På tirsdagen reiste me på barneheimen, da var det leeeenge siden me hadde vore der. Me hadde et lite møte med rektor Tanja.

Når det begynte å bli kjedelig for de to små måtte hun til med litt underholdning.

Angel var så heldig å fekk seg en liten kjøretur med en av de ansatte på barneheimen.

Når me så kom heim og parkerte så stod bilen godt! Neste gang me prøvde å starte den fekk me ikkje gang på han. Og konkluderte med at me rett og slett hadde kjørt han tom for drivstoff.

Så onsdagen blei heimedag for oss som ikkje skulle på skulen. Me koste oss med lek og i dag var det perling som var det kjekkeste.

Og snille Linda laget Bananmilkshake som vi hadde til mellommåltid med gulrøtter og eple!

I tillegg var det tid til litt studering for meg og, med Kaffikoppen og flott utsikt i morgentimene utenfor huset.

Mens Elias var på skulen, føste dagen med hel uniform. Det har vært problemer med bestillingen, derfor har de ikke vært klar før nå.

Torsdagen startet bra, vi fikk drivstoff fra vår gode nabo. Og han fikk milkshake av oss, god deal!

I dag fikk de med seg kamera og tok bilder av de guttene og jentene som blir støttet gjennom fadderordningen som vi har startet med i Skape muligheter sammen.

Etterpå fikk Elias litt spillerom med kameraet.

Dette er læreren i første klasse Miss Ingrid.

Her er guttene i full lek, sett med Elias sine øyne.

Og her er Mister Øyvind i gang med å rette lekser.

På fredagen var vi igjen en tur på barneheimen. Idag hadde Darwin fødselsdag og ble 18 år.

Her koste ungane seg ute.

Vi hadde avtalt med Marco og Gabriel at de skulle hjelpe oss med å bli kvitt termittene, så lørdags morgen var de klar. Vi valgte å pakke tingene våre og finne en annen plass og sove i natt. Vi spurte Bill Som er leder av barneheimen om vi kunne sove der, og det var ingen problem. Så vi kjørte til barnehjemmet, Her var gutten i full gang med jobbing.

Etter hvert ble det tid til litt fotball også.

Etterpå tok vi med oss guttene og reiste på stranden. Der ble det bading og de koste seg virkelig.

Her ble det også litt fotball.

Når vi skulle tilbake stoppet vi på en Pulperia (lokal kiosk) for å kjøpe vann. Det som er mest vanlig er vann i pose. Dette er ikke det beste vannet en kan oppdrive. Og vi var så uheldige at halvparten av posene hadde ligget sammen med fisk og den andre halvparten fikk poser med noe gammle reste av ett eller annet melkeprodukt på. Vet ikke hvem som var mest uheldig.

Videre utover dagen koste vi oss sammen med guttene på barneheimen. Vi har i det siste merket at noen av guttene har endret seg i oppførsel, og vi har tenkt og følt at dette nok er en reaksjon på at vi ikke har vært der på en stund. Men i løpet av denne dagen virker det som om vi er tilbake til der vi slapp, før bilen brant. Og det var godt å se at det går bedre med guttene. Her har Darling plukket seg ned en kokkosnøtt!

Vi hadde kjøpt inn brus, chips og popcorn, og det var en hit! Veldig kjekt når me får muligheten til å være med guttene på kveldstid også! Vi storkoste oss alle sammen!

Søndag morgen var det tid for tur med naboene, familien Avila Bardales. Vi reiste til en strand hvor vi på veien til stranden måtte over denne broen.

Og på veien tilbake måtte vi kjøre ned i elven. Og det er ikke laget en vei i elven, vi kjørte faktisk i elven.

Når vi kom frem var det grilling i en heimelaga grill, en felg med påsveisa føtter.

Og med den vinden måtte alle hjelpe til med å lage live.

Vi koste oss med grillmat. Men me måtte sitte den rette veien for at ikkje maten skulle fyke vekk!

Selvfølgelig blei det også bading, for ungane i det minste 😉

Fasinerande sky!

På veien heim var det regn, og da er det vanskelig å kjøre her, når hull som disse i hovedveien (tilsvarende europavei).

Vi må også nevne at i tillegg til å studere selv har Elisabeth begynt å være lærer for Ana Ceci, datteren til Tania og Hugo. Hun har søkt og kommet inn på folkehøgskole i Norge, og har begynt å lære seg norsk. Vi venter alle spent på svar om hun får stipend.

Linda og Marco er de gode vennene og hjelperne våre. Her hjelper de oss med å vaske plattingen utenfor huset og vanntanken.

Og her er det vi ser når vi står utenfor huset vårt om kvelden.

Hilsen oss seks

-Kirsten-

Nå er endeleg ei ny oppdatering her frå Honduras, og mykje har skjedd. Etter at bilen brann i slutten av januar har me vore utan bil i ein månad. Me har endeleg fått kjøpt ein nye nå, som Hugo og Tania, våres nye naboar, kjem heim med i kveld. Me har difor ikkje hatt moglegheit til å vera så mykje på barneheimen den siste tida, men derimot er har det skjedd mykje heime.

Heilt frå Øyvind og Kirsten kom til Honduras hadde dei problemer med huseigeren, som er advokat, og ende opp i ein konflikt med han på grunn av mange problemer i huset som me fekk skylda for, blant anna store mengder sopp. Han trua oss med alt frå fengsel, utkasting frå landet og bøter, så me var på veg å gå til advokat, med hjelp frå nære venar. Men ein anna venn hjalp oss, så me kunne berre gi frå oss nøklene å flytte. Me fant fort ut at advokatar i Honduras var ein svært dårleg likt yrkesgruppe her i Honduras. Fleire ga klart beskjed om at advokatar var nokon du bør holde deg vekke frå når det gjaldt all form for avtalar og spesielt økonomiske.

Sopp som dette voks over store deler av huset.

Før me flytta feira me Amund og Ashley som fylte året den 30 og 31 januar.

Her er burstagsborna Amund og Ashley

Alltid gildt med ballonger

Det blei tid til litt dansing og. Justin prøver å lære Elias, Eilen, Leandro og Elisabeth å danse Punta, ein lokal dans.

Linda laga to kaker som ungane i alle aldre koste seg med.

Amund var så heldig å få feira dagen sin to dager. Andre dagen var det Tania med famile som kom i selskap. Amund blei kjempe fornøyd då han fekk ei t-skjorte og pusslespel av dei.

Alle koste seg med kake.

Dagen etter selskapet startet me med pakkinga.

Her pakker Amund og Elias sine klær.

Me fekk mykje god hjelp av gode venar med flytting av tinga våres.

Her er Øyvind, Marco, Gabriel og Gustavo, bror til Hugo the mechanic (i bilen). Heldigvis flytta me ikkje så langt, bare til nabogata.

Her er det nye huset våres, me har stor hageplass utanfor. Me har også fått ein hund med på kjøpet, Marina, som er hunden til huseigaren. Blant dei næraste naboane finn me rektoren og 1. klasse læraren, vår private læge, mekanikkar og elektrikker. Regelrett eit godt steinkast under finn me 4. klasselæraren, vår husmorsvikar og private røyrlegger og hagearbeider. Legg merke til at me har en svart vanntank som står i sola. Noko som betyr at me ikkje treng å dysje i kaldt vatn. Nå er det lunka på gode solværsdager. Og det må presiserast at det er fantastisk når me har dusja i KALDT vatn i 4 mnd.

Hagen

Me har til og med utsikt båe til sjøen og til Pico Bonito (2435moh) som er et av dei høyeste fjellene i Honduras.

Elias, Eilen og Amund med Pico Bonito i bakgrunnen.

Dagen etter me flytta til det nye huset, begynte Elias i 1. klasse og Øyvind som engelsk og datalærar på skulen på prosjektet.

Me har slete med sjukdom store deler av dette året, og det kan vera litt slitsom. Her sovna Amund med bordet.

Det er ganske spennande å bu her, det er stadig nye dyr og insekt som dukker opp. Her finner Marco ein skorpion ute på plenen.

Me fant og ein store grashoppe inne i huset vårt.

I tillegg har me ein stor populasjon av termitter og maur i huset. På kveldstid har me eit fint syn utanfor huset, heile plenen pleie vera dekka av ildfluer.

Då Kirsten skulle lage fisk til middag blei me litt fasinerte av fiskafileten.

Det har også vore feiring av día de amistad y amor (kjærleikens og venskapetsdag). Då kom naboen våres, Hugo, med ei rose til Kirsten og Elisabeth.

Det nye huset har heller ikkje vore uten problemer. Dei første dagene fekk me ikkje vatn, men med god hjelp frå venar og bekjente fant dei ut at det var røyret som var tett inn til huset, så det blei fiksa. Den siste veka har ikkje vatnet fungert skikkeleg, og me har vore uten vatn. Då er det godt å ha gode naboer som slenger over hageslangen på kveldstid (det er berre vatn mellom 6 om kvelden og 6 om morgonen) for å fylle opp tanken. Me har også hatt problem med begge doene i huset. Det eine gjekk det absolutt ikkje ann å tappe opp, mens det andre lækte og virkte nå og då. Etter mykje om og men endte det opp med at Marco og Gabriel tok å fjerna doet, for å så rensa det. Det me fant inni var ei tytteflaske og ein vaskesvamp. Det var ikkje løye at det ikkje funka då.

Elias koser seg på skulen, her er han mala som ein somarfugl av læraren

I helga fekk me endeleg kome oss til barneheimen igjen. Her speler Michael, Jose, Angel og Darling fotball.

Her snakker Darwin og Elisabeth saman, mens Darling og Jose spelar på mobilen.

Marcos og Eilen

Her er nokon av gutane på barneheimen samla

I begynnelsen av februar starta skuleåret for dei fleste i Honduras, også på Niños de la Luz der Øyvind arbeider. Skape muligheter saman saman støtter nå åtte elver på denne skulen med hele eller deler av kostnaden. I tillegg blir fire støttet på diverse måter med utdanning utanfor prosjektet.To av dei tar utdanning på universitetsnivå (psykologi, indistrielle relasjonar) og to på videregåande, der ein av dei vil fullføre ein yrkesretta utdanning i kjølesystemer dette året.

Dei siste vekene har det kome fram at enkelte av gutane på prosjektet, som går på colegio (tilsvarar ungdomskule/vidaregåande i Norge) må gå omatt forrige skuleår, i tillegg til at dei ikkje kan byrja før til neste skuleår. Skulen dei går på har nemleg vist seg å ikkje gjort det nødvendige papirarbeidet for å få godkjennelse. Nå er heldigvis han som byrja på denne skulen dette året flyttet over til ein anna tilsvarande skule. Så får me håpa at dei andre kan sleppe unna med å berre ta eit år omatt.

Sommarenvarmen som vanlegvis startar i februar og er på topp mellom mars og mai lar vente på seg. I staden har det vær mykje regn og kaldt (blei registrert heilt ned i 17 grader) i februar. Lite shortsvær med andre ord.

Slik såg vegen opp til huset vårt ut i dag, omforma til ei elv.

Hilsen oss seks -Øyvind, Kirsten og Elisabeth-

Dagen startet tidlig. Vi reiste til skolen for at Elias og Justin skulle få ta eksamen på skolen, for å se om de kunne få begynne på skolen. Dette gikk veldig bra, begge fikk bestått og var veldig stolte og fornøyde!

Vi kjørte med Eduardo til universitetet hans for at han skulle forsvare oppgaven sin for å bli ferdig utdannet advokat. Dette gikk også veldig bra, han mangler nå bare Graduation.

Når me var på vei heim etter me hadde henta Eduardo etter høyringa, begynte me å kjenne ei lukt så var litt urovekkande. Når me endeleg klarte verifisera at det var våres bil det kom frå, såg me at det begynte å røyka i frå pansaret. Då var me mesten heima, så når me stoppa utføre huset og opna pansaret brant det. Me prøvde å få slukt det med eit mini brannsløkkingsapparat, men det fungerte ikkje.

Me søkte tilflukt i huset mens me prøvde å få tak i hjelp.

Så då prøvde me, med hjelp av Eduardo, å ringa brannvesenet, politiet men det skulle vise seg å vera vanskeleg, ingen svarte. Me ringte til noen venner som kom for å hjelpe. Til slutt var det enn eller annan som hadde fått tak i brannvesenet, eller kanskje dei mesten såg det sjølv i frå brannstasjonen, for då stod bilen i full fyr og røyken sto høgt til værs.

Så nå sidde me igjen med ein halvfull bensintanken. En bil som ser sånn ut:

Men klarte å redda ut noko: Bevis på at me har betalt årsavgift, eit brent kompendium, skulesekken til Elias, ordboka til Øyvind og 100 lempira og Elisabeth sitt internasjonale førerkort:

Men til tross for at bilen ser slik ut er det flere som har kommet og spurt om de kan få kjøpe deler av bilen! 🙂

Me fekk masse god hjelp av fleier både under og etter brannen. Av blandt annet Hugo;

Ittepå såg de fleste ut som brannmenn ittepå, den nye moten er svart.

Grunna eit røykfullt hus, flytta me ein litt uhøgtideleg feiring av at Eduardo har blitt advokat, ut i annekset bak huset. Her fekk me følgje av alle dei som hjelpte okke under og etter brannen.

Etterpå tok me tilflukt i same rom, og laga ein sovesal, her sov me alle unntatt Eilén. Her hadde me stjerneutsikt når me la oss.

Og våknet til denne utsikten og fuglekvitter:

Eilén var så heldig og fikk sove hos Tanja, her er hun badet og klar for seng;

Det går veldig bra med oss!

Sitat Amund; "Nå må me kjøpa nye bil", så me får vel gjer det då!

Hilsen oss seks

– Kirsten, Elisabeth og Øyvind-

I dag når me var på vei heim frå barneheimen punkterte dekket. Den eina ganga Elisabeth sko kjøra bilen! Det som var mest overraskande var at me mesten ikkje kjende det, me oppdaga det faktisk ikkje før nokon som me kjørte forbi ropte etter oss. Så der sto me plutseleg utføre den lokale drikkebulå med punktert bakdekk, kor me fekk raskt hjelp av meir eller mindre edru mannfolk. Det blei raskt konkludert med at reservedekket var fungerande men utan luft. Så då er det greitt å ha ein privat mekanikkar ein telefonsamtale unna. Heldigvis for oss var han ute å kjørte, så ti minutt seinare troppa han opp i finstasen. Han tok med seg begge dekka, Kirsten og ungane, mens Elisabeth og Øyvind fant kvar sin stol på bulå, der to tvillingbrør tok godt vare på oss, og forsikra seg ofte om me følte oss utrygge eller ikkje.

Etter ein times samtale omkring amerikansk og honduransk politikk, og om gode og dårlege personar, kom Hugo tilbake med eit fungerande dekk, og me kunne takke for ein god samtale å reise heim.

Elles har me fått noko pengar donert til Skape muligheter sammen som giverne ønskte vi skulle bruke på barnehjemmet. For ungdommen på barnehjemmet er det lite som skje i romjulen derfor bestemte vi oss for å ta dei med på kino. Først ut var dei fire ungdomskulegutane, å dei storkoste seg med filmen Big Hero 6 og kvar sin poppkorn.

Etterpå var det dei største guttane sin tur. Ettersom det var noen på besøk som hadde bodd på barnehjemmet før så ble det ganske mange, 9 stykker. Og siden filmen naturlig nok gikk på kvelden var det best at de sov over hos oss. Det er ikke anbefalt å kjøre helt ut til barnehjemmet etter at det er blitt mørkt. Og dersom de hadde tatt taxi så ville de vært nødt til å gå de siste 1-2km til fots, og det er ikke så smart. Så da ble det fullt hus. Elisabeth og Øyvind ofret seg og var med guttene på Dum og dummere 2.

Mens Kirsten var hjemme med ungene og lagde pizza til alle! Det ble til slutt 10 pizzaer og det virket som om de var fornøyde både med filmen og maten.

Luis, Melvin, Emanuel, Elvin, Jesus, Noé, Fernando, Mainor, Eduardo og Øyvind

Etterpå gjorde vi oss klar for spill.

Etter en hyggelig kveld var det på tide å prøve å få seg litt søvn.

Dagen etterpå kjørte vi to av guttene til barnehjemmet tidlig om morgenen. Han ene av dem skulle forberede nyttårsmiddagen. Etterpå fikk vi hjelp med oppvasken av Manuel

. Så stappet vi alle i bilen og kjørte til barnehjemmet.

Vi hadde en del pizza igjen, så denne hadde vi med oss til dem som ikke var med kvelden før. Og dette var de veldig fornøyde med.

Vi var ikke lenge på barnehjemmet, for vi måtte hjem og lage til mat til kvelden vi også. Det var mer som en spleisefest, vi hadde med oss lun pastasalat med kylling og bacon, foccasiabrød, kjøttkaker og stekte potetbåter. Imens noen lagde mat var andre en tur i sengen og fikk seg en blund på øyet. Det var nok bare Elisabeth og Elias som ikke sov noe på dagen. Så var det tid for feiring med denne flotte gjengen.

Det var god mat, musikk, dans og fyrverkeri. Ingen av ungene gav noe uttrykk for at det var behov for å sov seg gjennom dette. Ikkje før 23.30 tiden begynte de å bli noe trette. Men da var det bare å slappe av litt.

Så kom det fyrverkeri, og etterpå var det dessert. Så etter at vi hadde spist eplepai så gikk vi hjem for å sove. Og heldigvis sov alle gnaske lenge.

Kirsten og Elisabeth hadde en hyggelig dag med mange ærend i byen, her ble det to ganger av to forskjellige personer stilt spørsmålet; Om Elisabeth var datteren til Kirsten? Så vi er vist litt like. Men vik er litt usikre på om det er Kirsten som ser veldig gammel ut eller om det er Elisabeth som ser veldig ung ut.

En av dagene var vi en tur i elven og badet. Det var ikke så mye vann, men de som ville fikk badet seg litt.

Nå etter nyttår har det vært litt sykdom i huset, men vi håper at det er på vei ut nå.

Det siste nye herfra er veldig trist. En av guttene i en brødreflokk på fire som har vært hjemme på julefeire vil ikke reise tilbake til barnehjemmet. Dette er veldig synd for hans tre yngre og den ene eldre broren, men det er også veldig trist for oss. Han var en kjempeflott gutt som gav mye positiv oppmerksomhet. Men det er ikke mye vi kan gjøre med dette. Han har tatt et valg, vi må bare håpe og be om at det går bra med han videre i livet. Men dette er en del av det å være her som er veldig vanskelig og tngt. Men vi må prøve å glede oss over at de guttene som fortsatt er der har det bra.

Ellers var vi og fyllte bensin her en dag! Vi har en bil som tar 90 liten, men vi fyllte 89,347l, her følte vi oss littegranne heldige som ikke hadde gått helt tomt.

Me ønske alle et Gogt Nyttår!

Hilsen oss seks!

– Elisabeth, Øyvind og Kirsten-

Dette ble andre julen eg, Øyvind og Elisabeth er i Honduras! I 2006 var me her på ferie og besøkte Øyvind som var her nede da. Men denne gangen var det annerledes på fleire måter. Vi har bodd her i tre måneder nå, og vi er her som en familie med tre barn.

Julaften vår i år starta med en god frokost, etter dette hadde vi en liten gaveutdeling. Der alle fikk en gave hver, og ungene fikk en gave ekstra. De var strålende fornøgde, i grunnen ikke uventet, men godt å se at de var fornøyde selv om det ikke var et tårn med gaver.

Etterpå gikk formiddagen med til å pakke det vi skulle ha med oss til barnehjemmet, for vi skulle sove der denne natta. I tillegg til pakking forberedte Elisabeth og Øyvind et rebusløp for kvelden. Når så det var gjort reiste vi til barneheimen.

Der var alle litt småspendte og gledde seg til kvelden. Noen av guttene hadde vært med og vasket ut av det rommet vi skulle få sove på. Noen var med og pyntet bordet. Andre var ute i hagen og plukket lime til julemiddagen! Mens andre lekte og koste seg.

Her leker Angelito, Amund, Eilén og Elisabeth.

Her er julekrybben som guttene har laget selv.

Så var kvelden kommet og vi satte oss til bords. Vi fikk servert ris, med kylling reker og soyasaus, poteter stekte i ovnen, og svinekjøtt.

Marcos er klar for mat.

Etter maten var det tid for å ta bilde.Hererheile gjengen med guttene som bor på barnehjemmet, familien vår, og en familie fra USA, og Bill og Mary som er grunnleggerene sor barnehjemmet.

Etterpå var det det de kalte for «secret friend», hemmelig venn- gaveutdeling. Det startet med Amund, han fikk komme frem og hente en rosinpakke med et navn på. Etterpå fikk han gi den første pakken, så var det neste mann som hadde fått pakke som skulle frem og trekke et navn. Slik fortsatte det til alle ungene hadde fått pakkene.

Edwardo og Natasha venter spent, mens Amund og Mary går for å levere første gaven.

Når alle hadde fått pakkene åpnet de på samme tid. Og alle var fornøyde, så da var det leketid.

Øyvind, Marcos og Elvin med helikopteret til Marcos.

Luis (er ikke i form, han har fått dengufeber, så for han ble det en kort dag, han gikk i seng etter gavene) og Dokter Elias.

Brødreparet Jesus (som bodde på her før, men nå er han bare på besøk for å feire jul) og Oscar som er fornøyd med helikopter.

Amund syns det var stas med bil.

Angelito med bilen sin, Minor (som bare er på besøk for å feire jul), Michael og Edwardo.

Her viser han stolt hvordan bilen virker.

Jessica er kjempefornøyd med øredobbene hun fikk.

Oscar , en meget stolt og fornøyd pilot.

Mens jeg gikk for å legge ungene reiste den andre familien og Mary hjem. Så da var det bare oss og en ansatt på barnehjemmet som var igjen med guttene. Så etter leggingen var det på tide med rebusløp, vi delte inn i tre lag og var ute og løp på det store uteområdet med lommelykt for å finne nye ledetråder og til slutt en pakke.

Vi hadde gjemt tre gaver, så hver gruppe fant en gave med spill til barnehjemmet, i tillegg hadde vi laget en godtepose til hver med litt forskjellig slikkepinner, kjeks, cafe mocca, peppernøtter (fra svigermor Marlén). Dette var noe de virkelig satt pris på.

Øyvind, Elvin og Marcos koser seg med det de fikk.

Spillene måtte prøves, her spiller Elvin og Øyvind Battle ships. Elisabeth i bakgrunnen .

Elisabeth og Jesus, og Oscar i bakgrunnen.

Så var det midnatt, og dette var som det vi i Norge er vant med på nyttårsaften, raketter. Men her var det lite å se på himmelen, men det var mye smell. Men ungene sov gjennom det hele.

Etterpå var det ikke lenge før vi gikk i seng. Vi sov godt frem til 3 tiden, da begynte det å regne, og med blikktak hørte vi det ganske godt. Og at det hadde regnet mye fikk vi bekreftet da vi var på vei hjem. Den veien som går inn mot gaten vår var vi med å betale for at de skulle fikse i forrige uke. Men nå har sanden runnet vekk igjen, så nå er vi tilbake til å ha et elveleie til vei.

I går og i dag har vi bare slappet av og kost oss med film og leking. Elias var så heldig og fikk sove hos Linda natt til i dag, han var kjempefornøyd. Og vi som foreldre er både imponerte og stolte over han som går på overnattingsbesøk der de bare snakker spansk. Men me er veldig glade for at han er så trygg på dem at dette går så bra!

Til slutt må vi bare ta med at etter 5 ½ år med «bleieunge» er vi ferdige med bleier. En ny epoke! 😉

Det har vært en annerledes men fin julefeiring i år!

Ønsker alle en fortsatt fredelig romjul.

Hilsen oss seks

-Kirsten-

På torsdag i forrige uke hadde vi en fin dag på barnehjemmet hvor vi lagde «pepperkake»-hus. Dette var kjekt, men for noen var det litt vanskelig, så da var det godt å få litt hjelp.

Kjekt å lage, godt å spise!

Elias, Amund, Marcos og Eilén viser stolt frem husene de har laget og pyntet.

Oscar laget sitt hus om til en kirke!

På fredagen var det Justin som skulle feires. Det ble gjort ved å reise til Corozal, her var det både spising, leking og fotball på tapeten.

Eilén, Marco, Marina (mor til Marco) med Ashley på fanget, Leandro, Linda og Justin.

Den elektrisk bilen hadde behov for muskelkraft for å gå på frem. Så da var det å bytte på både å kjøre og dytte!

Jentene mot guttene. Her har både Elién og Elias vært fotografer.

Etterpå var det kake og kaffe hjemme hos oss.

I tillegg til at Justin ble 6 år, sang vi for tante Elisabeth også som ble 25 år den 22. Desember.

På lørdagen ble vi inviterte til å være med til tanten til Linda for å feire Justin. Det var veldig kjekt å få være med på. Jeg (Kirsten) reiste med Elias og Eilén, siden det var litt seint på dagen. Amund fikk derrimot kvalitetstid med Tante.

Dette var selskap på ekte lokalt vis med Piñata.

Begge to var like spendete på hva det var med denne figuren, eller Piñataen som alle drev og kalte den.

Her gjøres pinataen klar.

Her er bursdagsbarnet i gang med å skaffe godteri til alle.

Etter at alle hadde fått prøvd seg ble det til slutt snop til alle.

På søndagen var vi på tur til Rio Maria. På vei inn i jungelen så vi dette GIGANTISKE treet. Øyvind som er rett under 1,9m kan bidra til å gi et visst inntrykk av størrelsen.

Vi kjørte det første stykket, men vi kom til en bakke som var så bratt at vi ikke en gang tenkte på å prøve. Herfra måtte vi gå mye opp og litt ned.

Etterhvert som vi kom opp i høyden fikk vi en kjempeflott utsikt fra midt i jungelen, ut mot havet.

Så var det litt ned igjen.

Til slutt kom vi frem til denne flotte plassen.

Dette er foten på et spesielt tre, det er spennede å utforske litt i jungelen. Det meste er helt forskjellig fra det vi er vandt med å se i Norge.

De tøffe badet, og vi andre holdt oss på land.

Her ved denne fossen var Kirsten, Elisabeth og Øyvind med resten av familien Leidland i slutten av desember i 2006. (Det jeg husker godt fra den gangen var at når vi kom tilbake til Taxien ble vi spurt om vi hadde sett mange slanger. Det hadde vi ikke og vi lurte på hvorfor han spurte om det. Jo det var for det var nemlig på denne tiden av året at det var mye slanger.) Men det gikk bra denne gangen også uten å se en eneste slange.

På ettermiddagen var det tid for besøk av familien Berdales. De hadde et sterkt ønske om å være med å tenne de fire lysene. I tillegg hadde hun laget en lokal rett Tamalitos de frijoles.

Som om ikke det var nok hadde de tatt med seg de gamle lekene til de to jentene. Så det var stor stas med nye leker.

På mandagen var det tid for selskap for 25 åringen Elisabeth!

Og nå er vi kommet til den 23. ungane har sovna, pakkane er under treet, og me er klar for jul.

Vi vil med dette ønske alle ei velsigna juletid!

Mange klemmer fra Amund, Eilén, Elias, Øyvind, Kirsten og Elisabeth.

-Kirsten-