Forfatter: Skape muligheter sammen

Tiden flyr og her er det aktivt hele tiden!

Den største nyheten herfra er at TANTE Elisabeth er her nå! Hun kom på Lørdag, så da hadde vi oss en dagstur i bil. Vi kjørte først 2,5 time ca til El Progresso, i den byen bor Cesar som vi støtter med utdanning. Vi var og spiste lunsj med han før han var med oss til flyplassen for å hente Elisabeth. Vi var alle veldig spente og oss veldig til hun skulle komme. Kanskje mest av alt Eilén. Vi hadde de siste dagene hatt nedtelling til tante skulle komme. Og siden Eilén fikk høre at det bare var en natt igjen å sove før tante skulle komme var det vanskelig å vente på kvelden. Da klokken var 15.00 spurte hun om hun kunne få legge seg, sånn at det fortere ble morgen! 😉 og gleden var stor da hun til slutt kom gående på flyplassen!

I tillegg til at Tante kom, så hadde vi med oss Mike, en ung mann fra Canada. Han hadde vært så frimodig å spør om han kunne få låne en seng. Så da ble vi en person ekstra denne natten. Da vi kom hjem til huset hadde Linda laget klart et godt måltid til oss.

Ellers har det den siste uken vært mye overnattingsbesøk av guttene. Noen av guttene har reist hjem for å feire jul med familien. Derfor hadde vi mange på kort tid hjemme hos oss, fordi vi ville ha dem på besøk før de skulle reise. En søskenflokk på fire har reist hjem og fra en annen søskenflokk på fem har fire reist hjem.

Her er Darling og Angelito på overnatingsbesøk dette er de to minste på barnehjemmet.

Milton er med oss og spiser hamburger.

Her er Enrique og Darwin på overnattingsbesøk. Og Justin og Gabriel er på besøk og leker.

Marcos er med og lager julepynt og Oscar koser seg med dataspill.

Marcos og Øyvind fletter korg, og Oscar spiller data.

Vennskapslenke

Ny pynt til juletreet, me er kjempe takknemlige for dei som har lyst til å vera med å pynte heimen vår til jul!

Guttene har vært på julehandel, der fikk de et helt sett med klær. Dette er av midler som er donerte til barnehjemmet fra en kirke i USA.

Her er hele gjengen samlet

Bak fra v. Elvin, Edvardo, Willmar, Darwin, Angel, Milton, Oscar, Luis, Enrique

I midten Josue, Darling,

Fremme Michael, Alex, Marcos, Angelito, Fernando og Jose.

Ellers har vi hatt litt influensa og et snev av omgangssyken i huset, noe som gjør at tiden går enda fortere enn vanlig.

I forhold til oppholdstillatelsen har vi fått innvilget 30 dager til av advokaten vår. Det eneste vi trengte å gjøre var å møte opp å få et stempel i passet. MEN så enkelt var det ikke! Vi reiste til immigrasjonskontoret en tidlig morgen med ungene, Linda og en av guttene fra barnehjemmet. Dette ble en lang dag. 5 timer etterpå var vi ferdige. Og vi var som nummer to i køen.

En liten tid tilbake fikk vi et spørsmål fra Noé, en ung mann som har bodd på barnehjemmet, men som nå jobber der. Han ønsket å starte en "Pulperia", en lokal butikk. Han hadde behov for et lån for å kunne starte denne. Så vi lånte han disse pengene, og nå har han åpnet butikken i hjemmet til moren i et lite tettsted utenfor La Ceiba. Dette er nå jobben til broren hans.

Nå nærmer det seg jul, og vi er spente på hvordan det blir å feire jul med guttene. Vi skal feire på barnehjemmet og overnatte der til 1. juledag.

Vi ønsker alle en fortsatt fin adventstid og en god jul!

Hilsen oss seks

-Kirsten-

Dette har vært en innholdsrik uke. På fredagen i forrige uke var det etter tradisjonen her tid for å pynte til jul. Det gjøres etter feiringen av Thanksgiving. Det var stor glede hos guttene når treet skulle pyntes.

Men jeg og Øyvind har hver for oss snakket med noen av guttene som ikke hadde noe særs glede av det hele. Som han ene sa, ingenting endrer seg, det er en dag lik alle andre, det forandrer ingenting. Dette er noe vi mener det er viktig å være oppmerksom på, spesielt med vår bakgrunn. Vi ønsker at vi kan vise dem at vi vil være her for dem selv om de ikke føler noe spesielt i forhold til julen.

Etterpå hadde vi med oss to gutter hjem på overnattingsbesøk. Darwin og Enrique. Da hadde vi pizza på menyen. (Vi kan nesten ikke få uttrykkt hvor glade vi er for å ha funnet tørrgjær).

Øyvind, Enrique og Darwin

Enrique, Øyvind, Darwin og Eilén

Lørdagen var en skrivedag for Øyvind sin del (spansk hjemmeeksamen, som nå er LEVERT), mens vi andre reiste til barnehjemmet. Her var vi hele dagen. Vi hadde lånt vekk bilen så vi måtte vente til vi fikk tilbake bilen før vi kunne reise. Derfor ble det ganske seint på kvelden før vi kom oss hjem. Men vi hadde en fin dag,

Enrique

Willmar, Eilén og Michael

Selv om det ble seint var det fint å se hvordan ettermiddagen/kvelden er for guttene. Når vi skulle hjem hadde vi også i dag med oss to gutter på besøk for natten, på menyen denne kvelden var kjøttdeigform.

Søndagen var det første søndag i advent. Men her er de ikke vante med å markere advent 7 ventetiden. Men vi fikk vise dem hvordan vi gjør og de fikk delta i dette. Vi tente lys og sang (på Norsk). Vi hadde ikke fått tak i hverken lysestake eller kubbelys, så da ble det levende lys og levende lysestaker.

Angel, Darwin, Willmar, og Josue.

På kvelden hadde vi besøk av Tanja (rektor på skolen) og familien hennes. Ungene har det fantastisk kjekt med dem, spesielt yngste jenta Annahi. Så det var en koselig kveld. Men ungene kom seg ikke i seng før laaaangt over leggetid.

Mandagen var det tid for den ukentlige visitten til legesenteret for å hente tuberkulose medisiner til den ene gutten. Etter dette ble vi hjemme, og Hugo kom for å hjelpe oss med bilen.

Et etterlengtet ønske ble innfridd i kveld. Elias fikk i kveld lov til å sove hos Linda i huset hennes. Han var overlykkelig, mens lillesøster var ikke helt fornøyd. Men Elias og guttene til Linda hadde lekt og kost seg masse, og ville helst ikke sove, så kjekt var det. Men det hadde gått veldig bra, så det kan nok hende at dette blir gjentatt.

Etter mange dager og timer med eksamensskriving hadde Øyvind behov for å koble litt av. Så på kvelden var Øyvind på kino med Marco (mannen til Linda), de hadde en veldig fin kveld med filmen «Una Noche Loca». Marco har bodd i denne byen i 6 år og dette var andre gangen hans på kino.

Tirsdagen var igjen en skrivedag for Øyvind, mens vi hadde en formiddag på barnehjemmet. Da vi kom hjem ble vi overasket med pakke fra Norge med masse godt og kjekt i, blant annet sertifikatet til Øyvind, så nå er han også kjørbar. Dette vil nok gjøre noen ting mye enklere sånn rent logistisk sett. Her kjører Øyvind lovlig for første gang i Honduras.

På onsdagen var det Clausura på skolen, det vil si skoleavslutning med utdeling av diplomer, opptredener, mat og kos i hele 3,5 timer. Mange stolte elever og foreldre, og lærere. Veldig kjekt for oss som fikk være med å delta. Det starta at avgangselevene kom inn i parade, med det Honduranske flagget.

Her er avgangselevene, Enrique helt til venstre

Her er avgangselevene sammen med foreldre

Enrique er her sammen med Mary (leder på barnhjemmet), biologisk mor og mormor.

Her er lærerstaben, som dere ser er de ganske unge alle unntatt rektor (nr 3 fra venstre). Lærerene er mellom 18 og 24 år og ferdig utdannede lærere.

Her får Tanja en velfortjent oppmerksomhet for hennes engasjement for både elever, foreldre og lærere. På tross av ressursene som er tilgjengelige klarer hun å gjøre en kjempejobb. I tillegg til å ha fokus på elevene klarer hun å ha fokus på lærerne og foreldrene i tillegg.

Her er første klasse sin opptreden, Angelito fremst på høgre siden i grønn t-skjorte

Her er alle elevene på hele skolen samlet

Etterpå var det pynting med snøfnugg og flettekorger.

Denne natten hadde vi besøk av Alex og Josue, en koselig kveld med perling, pizza og Yatzy.

De tre tvillingene, Angel, Øyvind og Willmar. Mangler bare Einar!

I tillegg til at de er tvillinger har de også to brødre til på barnehjemmet. Og en søster som bor på et annet barnehjem. Her har de besøk av faren og en annen bror.

Milton, broren, Angel, Faren (Angel), Josue og Willmar.

I dag inviterte vi familien til Linda på pizza, hun har nå lært seg å lage pizza, så i dag var det prøvesmaking på hennes første pizza slik vi lager den. Det var veldig godt og hun kom godt gjennom sensuren. I tilleggg til sine barn hadde hun også med to tantunger.

Ungene koste seg på formiddagen med blant annet perler.

Etter maten var det kaffi for de gamle og film for de små. De satt i hvertfall i ro pittelitt i starten på filmen.

Ellers begynner vi å komme i litt julestemning nå, i dag har vært en rydde og pyntedag. Så nå når vi både har fått pyntet, har fått julekalender fra norge og ser på «Jul på månetoppen», føler vi at julen nærmer seg. Jeg føler i hvertfall for min del, at det var de tingene som skulle til for å komme i litt julestemning, siden været minner mer om sommer.

Her er juletreet vårt, som består av A4 ark festet til veggen. Nå har vi fått pyntet det litt også.

Krybbe og adventsdekorasjon

Vi gleder oss også veldig til Elisabeth kommer nå, bare 8 dager igjen!

God adventstid til alle sammen!

Hilsen oss fem

-Kirsten og Øyvind-

Idag har vi hatt en fin formiddag på barehjemmet med mye lek, spill, tull og tøys. Det er veldig kjekt å være sammen med guttene.

I ettermiddag var det feiring av Thanksgiving eller "Acciòn de gracias" som de sier på spansk. Det var blitt donert penger for at barnehjemmet skulle få kunne feire idag. Vi var på et lite koselig hotel. Der fikk vi servert kalkun med diverse tilbehør etter ekte amerikansk tradisjon. Til og med deserten var laget som en kalkun. Det var koselig for oss å få være med, selv om vi ikke er vandt med å feire denne dagen! Veldig kjekt var det også at nesten alle var med!

Ellers er det lite nytt herfra, bortsett fra at Elias og Eilén har hatt en stille for seg selv og lekt litt frisør. Så hun har nå kort pannelugg! 🙂

Hilsen oss fem

-Kirsten-

Linda 23 år

I går satte jeg en gjærdeig så da var nystekt brød til frokost. Det var en heilt fantastisk opplevelse. Det «brødet» me får kjøpt her er ikkje det same som et hjemmelaget. Og når vi nå endelig har funnet GJÆR så vil det nok bli mer baking.

I dag har me feira Linda. Siden ho hadde fødselsdag i dag ville vi at hun skulle få fri. Men hun kom og fikk frokost og tegninger fra ungene, var en kort tur og hjalp oss med noen små ting. Når hun så skulle gå hjem så ville Elias og Eilén som vanlig være med til hennes «Casa» (hus). Så de gikk med henne mens jeg og Amund reiste for å gjøre noen ærend i byen.

Øyvind reiste som vanlig tidlig til skolen og var der og på barnehjemmet i formiddag. Vi hadde tenkt at vi skulle reise ut til barnehjemmet litt ut på dagen, men jeg fikk beskjed om at det var best at vi holdt oss borte derfra i dag. Det på grunn av at vi fikk høre at politiet skulle foreta en aksjon for å hente ut gjengmedlemmer fra området. I området noe utenfor muren til barnehjemmet er det en gjeng som holder til. Men i dag skulle de altså hente med seg gjengmedlemmene, vi har fått høre at det er rundt ti stykker som tilhører denne gjengen i dette området. Denne gjengen er en del av den mer kjente MS13 som er en svær kriminell organisasjon som vi finner i store deler av Latin Amerika. Han som sies å være leder for gjengen i området utenfor barnehjemmet er en gutt som tidligere bodde på barnehjemmet.

Mens jeg og Amund var i byen, reiste også Øyvind med Mary (lederen på barnehjemmet og skolen) til byen for å gå til tannlegen med en av guttene. Det er et ønske fra barnehjemmet sin side at vi kan være med å følge opp ungene i forhold til helse. Øyvind var også i forrige uke med to av guttene til legen på sykehuset og ble der introdusert for helsepersonell vi skal ha kontakt med når det er behov for det.

Vi møtte Øyvind og Mary i byen, der tok vi med oss Øyvind. Vi fikk ordnet noen ærend som det trengs mer spanskkunnskaper enn det jeg har for å gjennomføre. For jeg klarer stort sett å få frem det jeg vil, men når det er viktige ting så må jeg ha med meg en kyndig person. For eksempel skrev jeg i forrige blogg at det var et tre som var veltet over en vannledning som gjorde at vi måtte være uten vann. Men det var feil gitt. Det var noen som hadde stjålet en vanntank. Hmmm, så feil kan ting bli når en ikke forstår alt. Men jeg står i det, det er jo sånn man lærer av.

Når vi kom hjem inviterte vi med oss Linda og familien til en tur på stranden. Der koste vi oss veldig.

MEN etter hvert kom det en del sandfluer, så ihvertfell jeg er full av bitt på hele kroppen. Det er takken for å ta på seg oppgaven å passe på penger, tasker og å leke med de ungene som ikke ville bade.

Når vi kom hjem fra stranden laget vi til kjøttdeigform og kake. Så hadde vi selskap for Linda!

Som alltid var det veldig kjekt med selskap. Ungene sluktnet nesten i det øyeblikket de la seg ned. En fin men veldig varm dag!

Hilsen oss fem

-Kirsten-

Den siste uken har vært tøff, men vi fikk en fantastisk slutt på uken!

Både på grunn av kulturelle forskjeller og personlige meninger har vi hatt noen utfordrende uker. For eksempel er det en veldig voldelig kultur her, selv om lederen for barnehjemmet er enig med oss er det noen av de ansatte på barnehjemmet som har en lav terskel for vold i filmer (etter vår mening). Dette fører til at guttene noen ganger ser filmer som er mer voldelige enn voksne ser på i Norge. Vi er klar over at dette er ett av verdens mest voldelige land, men det hindrer oss ikke i å ønske at det var annerledes. Og dette er noe vi i samarbeid med ledelsen vil ha fokus på.

I tillegg har vi vært plaget med sykdom denne uken også, det er noe som óg sliter. Men vi er heldige og har gode folk rundt oss. Linda og Marco hjelper oss alltid når vi trenger det. I tillegg til at hun jobber hos oss, er hun en god nabo og venninne. Marco er vår alt mulig mann, han hjelper til med blant annet å fikse dusjer og tette lekkasjer. På tirsdag hadde vi selskap for Marco hos oss med hjemmelaget pizza, pai og is. Det var kjempekjekt. De har også tre barn, på nesten samme alder som våre, og vi har det veldig fint sammen med dem.

Vi har hatt noen dager hjemme for at vi skulle fikse bilen. Det har vi en privat bilmekaniker til å gjøre. Det er mannen til Tanja, rektoren på skolen. Hugo heter han, en veldig snill mann som helst ikke vil ha betaling for arbeidet. Det samme er det med Dr. Sylvia som er søsteren til Hugo, hun har vært innom på hjemmebesøk flere ganger til nå, hun mener også at det er ikke så farlig om hun får betalt eller ikke.

Alle disse gode personene vi har rundt oss bor praktisk talt i samme gate som oss. Så vi er virkelig heldige. De gjør oppholdet vår her mye lettere.

På barnehjemmet går det bra. Noen av guttene har fra første dag hatt lyst til å leke med, snakke med og gi klemmer til ungene våre. Men spesielt Eilén og Amund har vært ganske skeptiske til noen av dem. Men det er veldig kjekt å se at de nå har kommet til ett punkt hvor de lar guttene komme nær dem, og da vil de helst ikke gi slipp.

Her er Eilén med Luís

Elias og Oscar

Amund med Angel, han har vikrelig funnet ett fang han kan slappe av i.

Oscar

Marcos

Det er en flott gjeng med gutter som bur på barnehjemmet! Som me er veldig glade for at me får lov til å bli kjent med.

Lørdagen på barnehjemmet startet med saks og papir. Da var det klipping av snøfnugg. Dette var noe de virkelig synes var kjekt.

Hele lørdagen prøvde en gjeng å se om de klarte 30 touch med fotballen. Det klarte de når jeg gav dem en sist sjanse før vi skulle kjøre hjem.

Helt siden vi kom har våre barn og guttene på barnehjemmet laget tegninger til oss, så nå har vi en hel vegg med barnekunst. Vi er heldige.

Ellers har vi nå vært uten vann i et og et halvt døgn, og kommer nok til å være noen dager til uten. Det er et tre rett oppe i jungelen her som har ødelagt en vannledning, så nå venter vi på at den skal bli fikset! Håper at det ikke går for lang tid.

I dag har vi hatt en fantastisk søndag. Vi drog på tur med denne flotte gjengen, Tanja, Hugo og deres to jenter.

Den ene filen kjører over broen og den andre ned i elven/bekken (avhenger av hvor mye det har regnet). Den tiden vi har vært her har minst en bil blitt tatt av strømmen, og for oss kom ikke dette som noe sjokk at det var en taxi. Men vanligvis når det regner kjører begge filene oppå boren.

Flott utsikt på turen, her er Rio Cangrejal

De tok oss med til en fantastisk plass hvor vi spiste, lekte, badet og koste oss hele dagen. Her var det leker, trampoline og skilpadder. Sitat fra Elias; «Dette er heilt perfekt!»

Dette var virkelig en fantastisk dag! Vi hadde behov for en dag med mye kvalitetstid som familie! Nå er vi klare for en ny uke. Dette blir den siste uke for Øyvind på skolen før ferien! Og når de starter igjen i slutten av januar er Elias førsteklassing, han er allerede innrulert. Det blir spennende!

Hilsen oss fem

-Kirsten og Øyvind-

Det begynner å gå mot ferie for guttene på barneheimen, då blir det meir andre aktiviteter på programmet. Her er det bordtennis med høg intensitet.

Nå har det gått ei tid siden sist. Men det har vore mye kjøring frem og tilbake, på grunn av sykdom og andre ærend. I tillegg har det vært noen utfordringer med å få oppholdstillatelsen i orden. Men det virker som om vi har funnet ut hva vi mangler nå, og hun som er advokaten vår her har mulighet til å gi oss tre måneder til med opphold mens saken behandles. Dette var veldig bra for vår del, for dersom hun ikke kunne det ville vi vært nødt til å reise ut av landet tre dager i desember. Derfor har mye v kveldene gått til slikt arbeid.

Då tenkte eg at eg kunne skrive litt om besøket me hadde frå helsepersonell i samband med tuberkulosetilfellet som er på barneheimen.

På fredag 07.11 fekk me besøk av tre sjukepleiarar og tre legar frå det lokale helsesenteret. Desse fekk snakka med alle barn /ungdommar og ansatte på barneheimen, alle lærarane på skulen (som alle tok bussen med han kvar morgon) og dei av barna på skulen som hadde sjukdomsteikn. Dette resulterte i at det vart sett ein del diagnosar med andre sjukdommar, men ikkje noko mistanke om fleire tilfelle av tuberkulose. For sikkerheitskyld fekk dei ungane på barneheimen som tidligare hadde vært mykje sjuke influensavaksine. Inntrykket mitt av helsepersonellet, spesielt ved denne helsestasjonen, er veldig bra. Dei er kjempe flinke til å gje mykje informasjon på ein lettfatteleg måte, noko som er nødvendig i eit området der allmennkunnskapane og tilgjengelegheita på informasjon kring helse ikkje er særleg utbredt.

Det er enkelte ting me reagerer på når me kjem frå Noreg, som for eksempel hygienen. Men med tanken på ressursar dei har tilgjengeleg så er det i det store og heile eit positivt inntrykk me har fått. Det virker som det er dyktige folk i tillegg er det veldig positivt at på den lokale helsesenteret er mye av behandlingen og noe av medisinene gratis.

Det er ikkje mykje du høyrar honduranarane sjølve er stolte av, men når det gjelder legeutdanninga så har eg fått høyrt positiv omtale frå fleire lokale personer.

Men så er det jo alltid slik at dette ikkje er tilfelle alle plasser. På det offentilge sjukehuset får du verken mat eller medisinar, til og med veneflon og liknande utstyr må kjøpast sjølve. Dette gjer ein utanfor sjukehuset (mange ganger er dette gjerne stjålet utstyr frå sjukehuset som helsepersonell selger). Einaste medisinen eg veit om er gratis er tuberkulose medisinen, men den er ikkje alltid tilgjengeleg den heller. Den er gjerne umogleg å få tak i i opp til fleire månadar om gangen.

På ettermiddagen same dagen hadde me eit informasjonsmøte på skulen der det blei informert om sjukdommen og symptom på sjukedommen. Dette er viktig når me nå går inn i ein to månadars ferie her nede, slik at dei sjølve kan observere om dei får nokre symptomer dei bør reagere på. På same møte hadde en psykolog student (som har vært der i to måneder) et foredrag om hvordan kjenne ditt barn. I tillegg tok rektor opp temaet tillit, og snakka ein del om det saman med Øyvind. Da dette er noe som i lokalsamfunnet spesielt og samfunnet generelt i Honduras er fraværende. For å vise det med et eksempel er det flere som har kommentert at vi har lånt bort bilen noen ganger når noen vi kjenner har hatt behov for bil. Det er noe som for dem virker helt fjernt. Å ikke ha tillit til dem rundt deg er noe som lyser igjennom i alt, og viser igjen i hele samfunnet. Hvor man ofte fordeler ansvar men ikke makten til å faktisk kunne ta det ansvaret. Som igjen fører til at alt må dobbel og trippelkontrolleres av dem som har det øverste ansvaret. For oss som er vant med et tillitsbasert samfunn blir kontrasten ekstra stor. Det er kanskje noe av det som gjør hverdagen utfordrende for oss. Men det at kontrasten er så stor er med å bidra til at det synes når vi viser tillit. Noe vi håper å kunne spre, men vi starter i det små.

«Tillit skapes ved at den tas i bruk» Bertholt Brecht.

Noen av de pengene som Skape muligheter sammen har fått inn har me brukt til å kjøpe ein kasse som dei skal bruke på kjøkkenet til å oppbevare den ferdig tillaga kveldsmaten. Og noe skriveutstyr som de trenger i forhold til skolen. I tillegg har SMS bidratt til legebesøk og ernæring i forhold til sykdom. Videre forsøker vi å få til tannbahandling, og fluor tabletter, det jobber vi med å få til.

Me har i ein tidlegare blogg skrevet om ein av dei tidlegare gutane på prosjektet som flyttet ut av barneheimen og blei med i ein gjeng. Denne omlag 18 år gamle guten skal etter sigende være leiar for ein gjeng i coloniaen (bydelen) rundt barneheimen. På fredag blei det observert at han blei fengsla tatt med av politiet, men han var tilbake dagen etterpå.

PS. I førre blogginnlegg henviste me til ei side der det var skrevet om Cesar, den var dessverre tatt vekk, men er lagt til igjen nå for interesserte.

Elles har me denne veka vore litt att og fram til lege. Me har fått oss Gule stafylokokkar, så nå er alle untatt Øyvind på behandling for dette. Me er heldige og har ei bekjent som er ein dyktig lege, ho er svigerinna til rektor på skulen.

Her er Dr. Sylvia, Hugo (mannen til Tanja og bror til Sylivia), Øyvind og Tanja.

Ungane har hatt noen besøk at Miss Tanja, som er rektor på skulen. Ho har litt spansk undervisning med ungane. Dei er kjempe ivrige og hermer etter alt ho seier. I dag var me på tur med Miss Tanja og familien hennar! Me var nede ved stranda i byen og gikk langs en promonade. Her var det veldig kjekt å kaste stein i vannet.

Hilsen oss fem

-Kirsten og Øyvind-

Denne helgen har vi besøk av Cesar (de som ønsker å lese mer om hans historie, kan lese mer om det på nrttsiden under blogginnlegg, under fanen -våre opplevelser). En ung mann som vi har støttet med utdannelse siden 2006. Han bor ikke i samme by som oss så vi har ikke sett han siden september. Men det var veldig kjekt å treffe han igjen. Ungene har gledet seg veldig til han skulle komme, så de storkoser seg nå. På torsdag var vi med han hjem til sin bestemor, som har vært som moren hans helt siden han var liten. Det var en veldig fin men spesiell opplevelse. Da vi kom dit ble vi møtt av bestemoren, og hennes to døtre, og deres barn igjen. Smilende og med mange gode klemmer. De hadde en liten eiendom der det var satt opp to hus. Det ene huset hadde murt grunnmur med blikktak. Mens det andre var tynne trestokker satt opp som vegger og blikktak. Vi ble bedt inn i kjøkkendelen, som var tak og fire stokker som holdt det oppe. Der fikk vi som gjester tildelt de tre stolene de hadde. Ble servert god mat og drikke. Til tross for at de ikke hadde mye så fant fram alt det beste de hadde. En enorm gjestfrihet. De koker og steiker maten i en gruve, en slik gruve vil jeg og ha på Nærbø, så nå har vi innhentet informasjon om hvordan den er laget.

Da vi reiste derfra var det en merkelig følelse. Bare 20 minutter borte fra der vi bor, men likevel er det to helt forskjellige verdner. Jeg syns av og til litt synd på meg selv, når jeg må dusje i kaldt vann. Men jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på det nå.

Ellers denne uken har vi ikke vært mye på barneheimen. Fordi jeg har hatt en oppgave å bli ferdig med. I tillegg har det vært en del ærend. Og siden det bare er jeg som har lappen enda så er det jeg som må være sjåfør. Det vi har vært innom å gjort på barneheimen er stort sett å levere ut medisiner til han som har tuberkulose. I tillegg var Øyvind hele dagen i går. Da kom det helsepersonell og informerte guttene på barneheimen og ungene på skole. Dette vil Øyvind skrive mer om. Da Øyvind var på barneheimen i går, fikk han snakket med de aller fleste. Til og med dem som til vanlig ikke sier så mye uttrykte sterkt at de ønsket at vi skulle komme. Så de viser virkelig at de setter pris på at vi er der.

I skrivende stund er Øyvind og Cesar med ungene på barneheimen. Mens jeg er hjemme for å gjøre ferdig oppgaven min, som nå er ferdig!! Så nå ble det blogginnlegg. Så har jeg hatt besøk av Linda, verdens snilleste. Siden jeg hadde lekser i dag ville hun komme å lage noe mat til meg, selv om hun ikke jobber idag. I tillegg har hun ordnet, og hjulpet meg med andre gjøremål i huset. Til slutt leste hun avisen «La prenca» for meg.

«La Prensa» er forresten en daglig begivenhet her. Når vi om morgenen hører en mann som roper «La Prensa, La Prensa, La Prensa, La Prensaaaa», da roper aller ungene «eg vil ha penger, kan eg få betale idag», og løper ut for å stoppe han. Det er en syklende, smilende og vennlig mann som selger aviser.

Ellers har ungene det bra, de leker og koser seg med ungene til Linda. Men det er blitt noe kaldere i været, så vi er heldige som har med oss gensere fra farmor. Tusen takk Marlén Leidland.

Hilsen oss fem

-Kirsten-

Det har værtei travel veke, mandagen starta kl 4.30 for vår del. Linda kom tidlig for å passe ungane, mens me sette kursen mot sykehuset for at Tuberkulose pasienten skulle få starte på behandling. Etter å ha hentet den unge mannen reiste vi inn til byen. Han hadde fått beskjed om å møte på det gamle sykehuset i byen. Dette var for inntil 2 år siden hovedsykehuset i byen som har 420 000 innbyggere. Da vi kom dit var det 3 bygninger som bestod av murvegger og blikktak. Disse totalt med parkeringsplasser var ikke større enn grunnflaten på «Coop Mega» på Nærbø. Etter å ha ventet der i en halv time ble fikk vi snakke med rett person. Problemet var bare at vi ikke var rette personer til å bli behandlet på det sykehuset, han soknet til en annen klinikk. Så da kjørte vi dit, det var ca en halv times tur. Dette vi kom til nå virket mer som å være en helsestasjon først og fremst. Det var massevaksinering og veiing. Jeg som av og til har vært litt utålmodig over å vente litt hos helsesøster fikk en tankevekker. Her var det nemlig bare slik at alle møtte opp når de åpnet, så ble man betjent etter tur. Jeg forstod ikke helt systemet, men det virket til å være en viss form for ordning på dette. Vi ventet derimot ikke like lenge som dem med nyfødte barn. Den unge mannen vi hadde med oss ble tatt inn til veiing, blodtrykksmåling mm. i samme rom som de små barna som var til kontroll. Etter å ha tatt diverse prøver gikk vi opp på et såkalt «Tuberkuloserom». Her gav de informasjon om sykdommen, hva som må gjøres av forebyggende arbeid og hvilken behandling han skulle få. Alt i alt var vi begge imponerte over hvor god hjelp og informasjon han fikk her. Til tross for de få ressursene de hadde gjorde de det de kunne for å hindre smitte. Han ble satt på behandling, som skal vare i 6 mnd. Vanligvis er det slik at man må komme til institusjonen hver dag for å få utdelt tablettene. Men siden vi kunne ta på oss ansvaret for utdeling av medisinene skulle vi få for en måned om gangen. Vi har begge dette ansvaret, Kirsten pga. medisin kompetanse og Øyvind pga manglende spanskkunnskaper hos Kirsten. Han er nødt til å følge behandlingsopplegget, dersom han ikke har tatt tablettene en dag, vil de ikke fortsette å gi han medisiner. Men nå har han gått på disse en uke, bare to uker til så er det ikke fare for at han kan smitte andre. I morgen skal vi igjen for å hente nye tabletter til onsdag. På onsdag kommer nemlig fem personer fra legesenteret inkludert lege for å undersøke de andre på barneheimen og på skolen som de driver. Da får vi tabletter for en mnd.

Øyvind har hatt mye skolearbeid denne uken.

Mens guttene på barneheimen hadde ferie fra tirsdag ettermiddag, de har bare samlet opp fridagene i oktober. Det vil med andre ord si at eg (Kirsten) og ungene har vært mye på barneheimen. Me har vært hver dag, i tillegg har me kommet tidlig for å dele ut tabletter. De dagene med ferie har vært ei stund på barneheimen, så har me vært i byen noen ærender. Da har me hatt med oss noen gutter hver gang.

Dei liker veldig godt å være med ut på tur, spesielt å vera med heim til oss. I den sammenheng har det blitt veldig populært med kaffemokka.

En av dagene denne uken var eg å handla med mine tre unger og fem fra barneheimen (nesten mine). Da vi kom ut av butikken fikk eg spørsmål om eg hadde adoptert alle fem, for han meinte av en eller annen grunn de fem siste ikke kunne være mine?!

I ferien har det vært mye fotball, volleyball og annen lek.

På fredag hadde vi med oss heim Michael og Wilmar på overnattingsbesøk.

Det er alltid like kjekt å ha dei på besøk. Ungane våres stortrives når me kan ta med oss noen heim. I tillegg er det flott å sjå kor stor pris de setter på å få være med. Kvelden gikk med til hyggelige samtaler og Super Mario på dataen.

Ellers har ungane laget julekrybbe av teikninger, avisutklypp og små pappesker. Nå har butikkane hatt jul siden me kom her. Så då virke det ikke så tidlig å lage julepynt nå. Selv om det er jul i butikken er vi ikke i det hele tatt berørt av noe stress i forhold til jul. Det er herligt.

På lørdagen kjørte vi en av guttene inn til skolen i sentrum etter at vi hadde vært på barneheimen. Da vi skulle inn for å kjøpe oss mat på handlesenteret traff vi på Noé, en virkelig fornuftig og flott mann. Han var en av guttene fra barneheimen, men nå jobber han der. Vi fikk snakket en del med han, og han fortalte oss om sin oppvekst.

Når Noé var 7 år flytta han og broren på 9 år fra ein nabo kommune til byen La Ceiba. Her budde dei på gata. Heimen deira låg om lag ein time fra La Ceiba. Dei reiste fra ein voldelig og alkoholisert far, som drakk opp alle pengene. Det var sjeldan eller aldri mat i heimen, og sko var noe han ikkje eide.

Som gatebarn var kvardagen vanskelig for Noé og broren. Dei haldt i saman med ein tredje gutt på rundt ni år. På denne tida var det mange gutter som budde på gata. Noé og dei to andre frykta dei andre og større gruppene med gatebarn, som gjerne rusa seg på lim, løysemiddel, marihuana, crack og andre rusmiddel. Desse andre gruppene med gatebarn hadde òg mange eldre barn, desse banka opp, stjal fra og misbrukte dei mindre barna seksuelt. Den vesle gruppa på tre måtte heile tida flytte seg rundt i byen for å halde vekke fra desse gruppene, og dei hadde ingen områder dei var trygge.

Etter eit halvt år på gata blei dei tatt inn på en barneheim i sentrum. Her var Bill og Mary (lederne for Niños de la Luz i dag) med og dreiv den nyoppretta barneheimen, Casa de Niños. Dette var i 1997, og da Bill og Mary åpnet ein ny barneheim i 2003, spurte Noé om han kunne få flytte inn hjå dei sia han da kunne få tatt seg ei utdanning. Ved Casa de Niño måtte han nemlig flytte ut når han fylte 18 år. Dette er noe me har undra oss over kor reflektert han må ha vore som 13 åring, når han velger å flytte til en ny barneheim utenfor byen, fordi han får muligheter til å få fullføre en utdannelse.

I dag er han utdanna i økonomi fra universitetet og arbeider for Niños de la Luz som assisterende leder. Hans neste mål er å starte ein liten butikk heime hjå mora, dette har me sagt at me som privatpersoner kan støtte han med lån til, slik at han kan få skapt nye muligheter sammen med familien sin. Snakk om å komme seg frem i livet. Han har til tross for de vanskelige forutsetningene klart å gripe de sjansene han har fått. Og skapt muligheter for sin egen fremtid og for familien.

Dette er noe vi har visst hele tiden at vi skal jobbe med gutter som har hatt en vanskelig oppvekst. Men det er noe helt annet når vi sitter sammen med han og blir fortalt hans egen historie. Det er vanskelig å beskrive hvor sterkt det er å bli fortalt dette ansikt til ansikt. Og all respekt til han som har gjort det han har gjort.

Hilsen oss fem

-Kirsten og Øyvind-

PS. For dei som er interesserte og ikkje har fått det med seg så er nettsiden vår oppdatert av Elisabeth.

Nå er det lørdag kveld, og me har natt til i dag hatt besøk av to kjekke guttar fra barneheimen. Me henta dei i går og hadde dei med oss i bilen, noe som ungane våre syns var veldig stas. Marcos og Oscar som fekk vera med oss har siden sist helg uttrykt et sterkt ønske om å vera med oss ein dag. Så dei var veldig fornøgde. På kvelden blei det spilling, vi har kjøpt et spill som er nesten som fantasi. Ikkje akkurat det letteste spillet når en ikke kan så mye spansk. Men det var veldig kjekt, guttene koste seg og vi lærte mange nye ord.

Natt til i dag og i formiddag var det enormt mye regn. Så når me i dag skulle kjøre til byen kjørte vi til tider i elver istedenfor veier. Dette kan være utfordrende i et land der hovedveiene er fulle av hull. Så dei som sier at veiene i Norge er som i U-land har nok ikkje vært her å sett. Og ikkje nok med det, i dag har me brukt genser og bukser. Me har rett og slett våre kalde, det har vore ned mot 25⁰C.

Dette er veien (ELVEN) ut fra gaten vi bor

Her er en gate i byen.

Dette er hovedveien inn til byens største offentlige sykehus.

Her er byens golfbane.

Vi måtte til byen for å kjøpe diverse utstyr og desinfiseringsartikler til barneheimen. Det er nemlig en av guttane som har fått påvist tuberkulose. Dette fikk han vite på fredag kveld, da ble han fortalt at han måtte isoleres, men måtte vente til mandag for behandling siden dei bare tok imot alvorlige tilfeller i helgene. Så nå er fokuset på å sikre at dette ikke sprer seg. Noe som kan være utfordrende når de sanitære forholdene ikke er som hjemme i Norge, i tillegg lever disse guttene tett innpå hverandre. Mange deler kanskje et glass, ikke fordi de må men fordi de er vant med det. De deler også gjerne på maten dersom noen liker noe veldig godt og andre ikke liker det. Gutten har vært syk en stund, så det er ikke lett å finne ut hvor han kan ha fått dette fra, og det er på den andre siden mange som eventuelt kan ha blitt smittet. Vi er vaksinerte, men det foreligger ingen informasjon om guttene har blitt vaksinerte, og i så tilfelle hvilke vaksiner de har. Det er heller ikke klart hvem av de ansatte på barneheimen og skolen (som barneheimen driver) som er vaksinerte.

Eg og Øyvind syns det er en litt vanskelig situasjon, når me kommer med forslag til tiltak som kan og helst bør utførast, men som ikkje blir utført både på grunn av manglende kunnskap og forståelse for at det faktisk er nødvendig for å hindre smittespredning. Og i motsetning til det vi er vant med i forhold til å informere mest mulig, er det her ønskelig å si minst mulig, men det er kulturelle forskjeller.

Det me har gjort til nå, er at me med midler fra «Skape muligheter sammen» har kjøpt det som var nødvendig for å hindre smittespredning. Me har presisert det me meiner er viktigst, så får heller resten komme etter hvert som de selv ser behovet for det. De vet at vi er her for å hjelpe, og hva vi kan bidra med. Mer kan ikke vi gjøre i forhold til det på dette tidspunktet. Vi håper og ber om at dette går over i «ligaste lage», og det er på dette tidspunktet ingen av de andre som har indikasjoner på tuberkulose.

For vår del er det nå salig fred i heimen. Eg har funne meg en ny favorittsang, som me har hørt x antall ganger i kveld.

https://www.youtube.com/watch?v=I9cCPQVPv8o

Ellers så står nå rommet til tante Elisabeth klar til ho kommer ned 13. desember, med velkommen tegning og det hele. Me gleder oss alle til ho kommer.

Hilsen oss fem

-Kirsten og Øyvind-

Då har eg hatt ein dag på skulen der eg har fått snakka mykje med rektoren om kva ho ynskjer at eg skal gjera neste skuleåret (skuleåret er februar til november). Så langt ser det ut til at dei ynskjer at eg skal ha kombinert undervisning i data og engelsk på alle trinna (2-3 økter i veka på kvart trinn), hjelpe til i matematikk i 4. og 5. trinn (6 økter på kvart trinn) og hjelpe til i samfunnsfag og naturfag på 6. trinn (4-5 økter i veka i begge fag). I tillegg håper dei at eg skal få gjennomført såkalla «science fair» i naturfag og samfunnsfag på alle trinn. Var ein veldig hyggeleg samtale med ei som hadde klare visjonar om kva ho ynskjer å få til og kvifor dette er viktig. Gleder meg veldig til å ta fatt på dette, men med opp mot 40 økter (á 40min) i klasserommet så er det ikkje er noko som heiter tid til for- og etterarbeid her nede. Hovudmålet er i alle fall at eg skal introdusere meir praktisk undervisning, da undervisninga i dag hovudsakleg føregår som avskrift frå tavla grunna manglande lærebøker til elevene. Håpet er at dei andre lærarane skal kunne få moglegheit til å plukke opp nokon tips. Alle lærarane på skolen er rundt 22år og var ferdig utdanna før omlegginga av lærarutdanninga i Honduras vart gjennomført. Dei har derfor berre skulegang tilsvarande norsk vidaregåande, og fleirtalet studerer på kveldstid eller i helgene. I naturfag ynskjer rektoren at me skal gjennomføre enkle forsøk, i samfunnsfag på 6. trinn er ynskje at eg skal kunne bidra meir til undervisninga kring verdas land og religionar.

-Øyvind-

Idag har me våre på barneheimen og der var den store attraksjonen MAUR. Både ungane og ikke minst eg (Kirsten) synes det var veldig fasinerande å sjå koss dei jobba ilag.

Dette er maur som er veldig store og når dei kommer så mange er det nesten imponerande å sjå kor godt organisert det heile er. Maur tua er på den andre sida av muren som går rundt barneheimen, så den ser me ikkje. Men me såg rundt 50 meter med "motorei" av maur.

Ungane lekte som vanlig ilag med guttene. Elién har virkelig funnet tonen med Oscar.

Mens Amund leker mye med et brødrepar, her er Milton

Eg var med og hjalp til med lekser (og lærte mye selv og)! Etterpå hadde me tungegymnastikk på spansk. Her er to av fem brødre som bor på barnehjemmet Jose og Darling.

Hilsen oss fem

-Kirsten og Øyvind-