Forfatter: Skape muligheter sammen

Vinneren overgikk våre forventninger. De fikk utdelt ark og blyanter. Temaet de skulle tegne i forhold til var VERDIER. Etter at de hadde tegnet bildet sitt. Skulle de forklare hvilken verdi de hadde valgt og si noe om hvorfor dette var en betydningsfull verdi for dem. 

Det var mange ivrige kunstnere som tegna til tross for høg temperatur. 

Her er noen av tegningene.

Første, andre og tredjeplassene.

Vinneren ble Ever på 15 år. Han tegnet om kjærligheten og minnene vi kan ha sammen med våre kjære. Og at denne kjærligheten er med oss selv om noe dør fra oss. Noe som er både fint og vondt å se at et barn her i Honduras gjør. I dette samfunnet er det mange som både dør i ulykker, men også mange som blir drept i ung alder.

Ever vant to billetter til kino. Noe som ikke er hverdagskost for barna her. 

Det var en kjekk dag med mange glade og fornøyde barn. Og vi håper og tror at aktiviteter som denne kan være med å holde barna og ungdommene "våre" borte fra narkotika og gjenger.

Vi benyttet også muligheten til å ha et møte med foreldrene for å se hvordan situasjonen er per idag og hvordan samarbeidet fungerer mellom organisasjonen og dem.

Tegnekonkuransen var i forrige uke. Denne uken har for vår del vært en blanding av kontorarbeid, ærender og litt avslapping! 😎

Nå har vi forneredt oss på morgendagen. Da blir det fotballcup. Vi gleder oss! 🤗 

Hilsen oss fem

-Kirsten-

Etter et forslag av en av våre frivillige inviterte vi 18 studenter for å gi noe til dem som ikke har råd til det selv. Hårklipp, styling og glatting av hår, manikyr og pedikyr. 

Dette var frivillig arbeid og alt var gratis, for at dem som ikke har råd til å gå til en salong, også skulle kunne føle seg litt mer vel. 

De brukte tiden sin fra klokka 8-15 den dagen. 

Det kom ca 70 stykker totalt!  

Kjekt å se at noen ønsker å gjøre noe frivillig for andre.

Og kjekt å se at de er fornøyde med å få stelle seg. 

Resursene er som de er. Men de gjør det beste utav det. Her blir hårvasken tatt ute i vaskekummen.

Det var en kjekk dag! Glede er å gjøre andre glade! 

Hilsen oss fem.

-Kirsten-

Idag har vi vært i El Porvenir. Her fikk 29 barn mat, et trygt sted å vær med gode trygge voksenpersoner. Og litt lek. Det var barn fra 4-13år. 

Patico er kokken, her får han god hjelp til å servere! 

En fornøyd og takknemlige gjeng. De store hjelper de små! 

Etterpå ble vi invitert på brsøk til en av dem som er med å hjelper til i El Porvenir. En fantastisk flott plass. Midt i jungelen. Her plukket vi frukt rett fratrærne. 

Småbananer…

Stjernefrukt.

Dagen ble avslutta med fotoshoot med naboene! 

Hilsen oss fem

-Kirsten-

Idag fikk ungane og være med på besøk til barneheimen. Det var kjekt for dei både å treffe igjen gamle kjente og å treffe de nye guttene.

Øyvind måtte trå til som leksehjelp.

Det er alltid kjekt med forskjellige innsekter og dyr.

Alex og Amund.

Så var det en tur til Caracas i ettermiddag. Der var det fotballkamp. Her er laget vårt fra Caracas.

Det var ingenting å sei på innsatsen deres. 

Her er Axel i skuddposisjon.

I pausen måtte vi trø til med noen motiverende ord. 

Til tross for kjempeinnsats tapte vi 2-3.

Likevel var det en veldig kjekk kamp som i tilleg til spillerne var underholdnig for ca 60 stykker. Kjekg å sjå at folk stiller opp når det skjer noe! 

Det har vore en travel med kjekk dag! 

Hilsen oss fem! 

-Kirsten-

Igår kveld var det vanskelig for Elias og Eilén å sove. De var så spente på å besøke skolen idag. Men til slutt måtte eg sei at; "Viss dåkke ikkje legge dåkke te å sova nå, så kan dåkke ikkje gå på skulen imårå." Jeg tror ikke at det er noe jeg kommer til å si igjen. Men det måtte til denne gangen. 😉

Selv om de sovnet seint fikk de sove litt før det var på tide å stå opp klokka 05.15. Skolebussen kom klokka 6.05. Tania (rektor på skolen), bor rett fremfor oss reiste og sammen med dem. 

De hadde hatt en veldig fin dag. 

Her er Elias med klassen sin. De begynte i 3. klasse i februar dette året! 

Eilén med sin klasse! Som begynte i 2. klasse i februar. 

Her spiser Justin og Elias lunsj.

Imens de store var på skolen hadde jeg en dag i byen med ærend. Og Amund hadde avslappingsdag hjemme med Øyvind som hadde kontordag hele dagen. Han jobber som en helt! Det gjør også Josué som hjelper til både på kontoret og med ærend i byen. 

Jeg har ikke reist mye rundt alene. Men idag var jeg All by myself. Jeg har blitt mer og mer vandt til å bruke taxi for å komme meg rundt. Idag tok jeg faktisk også sjansen på moped. Josué som jobber for organisasjonen har moped kjørte meg inn til byen i ettermiddag. Litt skummelt fordi det er så mange som kjører som galne. Men også litt kjekt, for da hadde jeg mer mulighet til å se meg rundt. Og Josué er en flink sjåfør. 

Imorgen blir det tegnekonkuranse. Det gleder vi oss til. 

Hilsen oss fem

-Kirsten-

For en flott nyhet å komme heim til. Innsamlings på SPLEIS har sammen med VIPPS og andre kanaler har resultert i rett over 12 TUSEN kroner. Det er vi utrolig takknemlige for! Tusen hjertelig takk til alle som har bidratt! Det er med å gi oss mulighet til å bidra til å gjøre en forskjell for barna og ungdommene her i Honduras. Denne innsamlingen er avsluttet. Men det er fortsatt mulig å gi dersom en ønsker å bruke vippse (nr. 71065) eller på konto nummer (1503.71.46479). 

Disse pengene går til arbeidet med barn og unge i Honduras! Noe av disse pengene har blitt brukt til utstyr til matsalen. Vi har kjøpt utstyr og premier til fotballturnering og tegnekonkurranse. Vi skal ha flere aktiviteter ut over året. Noe som er med på å bidra til å holde barna og ungdommene borte fra narkotika og gjengkriminalitet. 

Imens vi var på ferie var fotballaget vårt med i en fotballcup,  hvor de kom på førsteplass! Gratulerer! 

Vår uke på ferie til Roatan startet med at vi satt på kaien og ventet på båten. Her mistet først Eilén drikkeflaske i vannet. Så gikk den ene sandalen til Elias i vannet. 

Heldigvis snudde flaksen her. Med reisesyketabletter innabords for min del ble dette en helt grei overfart og nå kunne ferien starte. Vi hadde med oss Darwin eldstegutten vår, noe som var veldig kjekt for alle sammen! 

Her var det mye bading, god mat og snorkling. 

Og IS!!! 🍦

Vi var også så heldige at vi fikk være med å se på undersøkelse av en havskildpadde. Etterpå fikk Elias æren av å slippe den ut i sjøen igjen!  

Igår kom vi hjem igjen. Så idag ble igjen en dag med ærend. Det er mye papirarbeid som skal ordnes!

Men nå er det på tide å legge seg. Om 5 timer er det på tide å stå opp igjen. Elias og Eilén skal få være med på skolen imorgen. Så da må vi opp så vi rekker bussen klokka 6. De gleder seg veldig begge to! 

Avslutter med solnedgang fra hotellrommet vårt på Roatan! 

Hilsen oss fem! 

-Kirsten- 

Lørdagen gikk stort sett med til å forberede og handle inn til fotballturnering og tegnekonkuranse. 

Etterpå ble det avslapping og mat på vår faste plass nede ved stranden. For anledningen her et bilde med føtter som har fått kjenne på myggene.

Søndagen startet med en taxitur til Granadita. Turen tar ca 40 minutt. Jeg takler ikke særlig godt å ikke være sjåfør selv, jeg blir så fort dårlig. Derfor stilles det meget høge krav til den som skal være vår sjåfør. Men nå har vi funnet en som er både dyktig og grei. 

Selv om vi har bodd her før og et vandt med det meste, så reagerer vi likevel når vi ser viss ting i trafikken. For eksempel er dette en helt vanlig og lovlig måte å reise på tur. 

Da vi kom til Granadita var det matservering og litt leker. Igjen vi har vært her før men det gjør inntrykk. Disse barna er på samme alder som våre barn. Men har så totalt andre forutsetninger. To av disse guttene var gategatebarn og ble mer eller mindre tatt vare på av de som bodde i nærheten. 

Gode hjelpere er med  å lage maten og servere den.

Her spises det av aldl hjertens lyst.

Og etterpå var det tid for lek. 

Så en vennskapssirkel. For en herlige og takknemlige gjeng å være i lag med! ❤

Så gikk dagen videre for vår del. 

Ungene var i selskap mens vi reiste til barneheimen hvor vi var i 2014 og 2015. Det var et koselig gjensyn. Vi hadde med en sjokolade til hver fra Elias, Eilén og Amund! 

Kirsten og Darling.

Marcos, Kirsten og Alex.

Michael, Øyvind og Marcos.

Etterpå fikk også vi være med litt i selskap. Med piñata som deg hør og bør.

Idag har vi fått kjenne på hvordan det er å ikke ha vann. Vi har hatt det frem til nå. Og da har ungene og oss voksne klager litt på at det bare er kaldt vann. Men vi må nok bare være glade for at vi har vann. For det er jammen pyton å være helt uten vann. Ellers har vi brukt dagen på å slappe av og gjøre oss klare til ferie. Imorgen reiser vi til Roatan og tar helt ferie! 🏖

Kofferten er pakket og reisesyketabletten ligger klar! 

Det var alt for denne gang! 

Hilsen oss fem

-Kirsten- 

Dagen starta med "knekkebrød og Nugatti kake" og bursdagssang til Øyvind. 

Så gjorde vi oss klar til å reise til byen. Vi måtte til imigrasjonskontoret for å ordne med opphold i landet. Dette tok som vanlig nesten hele dagen. Vi måtte først fylle ut noen papirer. Så måtte vi til en internettkafé for å skrive ut kvitteringene   vi måtte bruke, bare kvitteringene kostet 300. Så gikk i banken for å betale og siden det var 30 stk som skulle fylles ut tok det sin tid. Han i banken brukte ca 1,5 time. Vi måtte til fotograf for å ta bilde av alle. 

Tilslutt gikk vi tilbake til imigrasjonskontoret  hvor vi tok bilder og fingeravtrykk digitalt. Vi fikk gjort nesten alt idag. Men vi må tilbake med et dokument en annen dag.

Så tok vi en taxi til "El Guapo" som er en restaurant nede ved stranden. Her koste vi oss og feira Øyvind!

Her nytes Anafre som er en typisk Honduransk rett! 

Heldige meg som har en så snille og flotte mann! Gratulera så mye med dagen! Du er en super pappa og mann. Og me er veldig gla i deg! 

Etter litt avslapping måtte vi en tur på butikken for å handle litt mat og diverse. Så skulle vi lage pizza og kake til kvelden. 

Men det var ikke så lett uten stekeplate. Så da ble det pasta og kjøttdeig. Men det var ikke så lett det heller når en ikke er vant med å koke på gass. 

Men det ble både kake og mat til slutt. Og naboen kom på besøk. 

På fredagen hadde Øyvind kontortid og forberedte møte frem til klokka 11. 

Mens me rydda og ordna litt i huset. Vi hadde nesten glemt hvordan det var å ikke ha vann hele tiden. Men vi var heldige og fikk både vasket klær, vasket opp og vasket kjøkkenet. Og etterpå kom det nok vann til å fylle opp tanken. Snakk om luksus! 

Vi har også fått merke både kakerlakker og mygger. 

Godt at vi har med oss kløestillende krem. For nå har vi alle kommer i nærkontakt med mygger. 

Så reiste vi til El Guapo hvor vi hadde litt blanda business and pleasure. Vi forberedte møte OG koste oss med mat og drikke. 

Så reiste vi heim og hadde møte med den flotte gjengen som jobber med Skape muligheter sammen.  Her er Øyvind, Lili, Josue, og Saralee. 

Mens de voksne hadde møte var det leietid for barna. Våre tre pluss de to til ungene til Saralee. Her er Amund, Eilén, Camilla og Elias. 

Her er Carlos sammen med våre tre! 

Her forklarer Øyvind hvordan vi skal drive organisasjonen og det planlegges aktiviteter for den tiden vi skal være her. 

Lilli var så snill at hun tok med seg kake og mango fra hagen sin. 🤗 

Også i hagen vår har vi forskjellige planter. Her er en frukt vi ikke vet navnet på. 

Vi har mangotre. 

Bananpalme. 

Og kokosnøtter.  

Hilsen oss fem! 

-Kirsten-

På Gatwick var det noe ventetid etter alle innsjekkinger og kontroller. Så da ble det litt leking. 

Fly som skulle beundres og studeres! 

Fra London Gatwick reiste vi klokka 13. Noe over 9 timer senere kom vi til Orlando! 

Det var en flytur med litt av hvert av tidsfordriv. 

Amund sov mye…

Øyvind var på lesing…

Eilén og Elias holdt seg aktive så og sei heile turen. Men sovna begge rett før

me landa i Orlando. 

På flyplassen fant me oss litt mat og itt kjekke ting å sjå på. 

Så fant me oss en plass der me slo leir. På tide å få litt søvn! Amund var vel ikkje like trett som alle andre men han sovna etterhvert han óg! 

Når den "natta" var over satte vi Kirsten videre til Atlanta! 

Her venta me bare 3 timer før siste flyet gikk til San Pedro Sula i Honduras! Når vi så var på Honduransk jord var det bare å hente med seg bagasjen. 

Så skulle vi ta buss til La Ceiba! Den ene hadde gått for 20 minutter siden, da vi var gjennom kontrollen. Og neste gikk ikke før om 4 timer. Så da var det bare å finne noen gode tidsfordriv. 

Ut på tur utenfor flyplassen. 

Vi hadde nesten glemt hvor varmt det var. 

Spinner… 

Så var det en 3,5 time busstur. Og 10 minutt i taxi til slutt. Så endelig er vi i fremme og hjemme. (Ja for vi føler oss jo veldig hjemme her). Og disse tre små (pluss 2 store) får endelig legge seg å hvile! 

Hilsen oss 5 -Kirsten- 

I går formiddag gikk eg i butikken for å gjere noen ærend. For me skulle jo ikkje reise før dagen etter. Då fekk eg telefon fra min kjære mann. Sitat; DU KIRSTEN, du er klare øve flyet åkka går IDAG OG IKKJE IMÅRÅ!?

På et eller anna vis har me begge i allefall landa på at me skulle reisa på tirsdagen og ikkje mandagen. Men vannari!! Me fant det i alle fall ut i tide…

Då var det bare å skru opp effektiviteten. Heldigvis var det meste pakket klart.  Så det var bare å få unna siste rest. Så rakk vi en kjapp middag på Høyland hos mor før hun kjørte oss til flyplassen. 

Så var me komme så langt. På flyplassen kom me oss igjennom sikkerhetskontrollen og fant oss en hall som var folketom. Der hadde me først litt mat…

Og så fant me Air Hockey. Kjekt både for store og små.

Etter noen timer med venting var det klar for første flytur! 

Noen koser deg med spinner. 

Andre har sudoku! 

Når vi så var fremme og gjennom en laaaang passkontroll skulle vi finne en taxi. Når den kom prøvde eg selvfølgelig å sette meg inn på høgre siden! 😜 Hvorpå den relativt gretne taxi sjåføren påpekte at det var førersiden! 

Etter en tur med den gretne taxisjåføren kom vi til et koselig motell. Motelleiger var rak motsetning av sjåføren. Han nynnet I langsomt tempo på "I love you baby and if it's quite alrigth" mens han fant frem nøkjelen til rommet! 😊

Så fekk me ei god natt søvn og en god frokost. 

Vi er så glade og takknemlige for at vi fant rett avreisedato i tide! ❤😊 og fornøyde med tidenes koseligste B&B! 

Nå skal bare ungene få springe litt fra seg så er vi klare for å reise videre! 

Hilsen oss 5!  -Kirsten-