En ung dame vi kjenner var gravid i 5 måned, men nylig fikk hun misstanke om at noe var galt. Hun reiste til legen, der hørte de ikke noe hjertelyd. Så hun fikk beskjed om å komme tilbake dagen etter for å ta en ultralyd.
Da var det bare for henne og mannen å finne en måte å samle sammen sammen penger på, for dette er ikke gratis. Morgenen etter reiste de til sykehuset. Der fikk de bekreftet det de håpet å unngå, det var ikke lenger liv. Som om det ikke er en stor nok påkkjenning med en missed abortion, så måtte de nok en gang prøve å få tak i penger.
På avdelingen hvor hun måtte inn for å føde barnet ville de ikke skrive henne inn før hun hadde pengene. Så da var det intet annet å gjøre enn å prøve å finne ut hvor de kunne få eller låne penger til dette. For selv om det er et offentlig sykehus må pasientene selv kjøpe medisiner. ALT utstyr fra venefloner, sprøyter til plastertape og gasbind, til og med dersom de trenger det, må de betale for hver pose med blod. Ikke nok med at de må betale for blodet, men de må også få noen i familien eller venner til å komme å gi samme mengden blod som de skal kjøpe. I tillegg til alt dette må pasienten selv eller dens nærmeste ordne med mat. For det blir ikke servert mat og drikke. (Og min tanke er da, viss du ikke har noen som kan komme med mat og drikke, hvordan kan en da forvente å bli frisk???)
Dette er altså ikke noe for dem som ikke har penger. Har du ikke penger, vil du ikke bli innskrevet på avdelingen. For oss (nordmenn) er dette nesten ufattelig. Men slik er det...
Forrige helg fikk vi besøk av vår venn Cesar som vi har kjent siden Øyvind var her i 2006. Han studerer i El Progresso, en by som ligger to timers kjøring herfra, så det er ikke så ofte vi treffes. Men det var veldig hyggelig med besøk.
Kyllingprosjektet som elevene på Ungdomsskolen har drevet, har nå vist seg å bære frukter. Elevene og noen mødre som hjelp til fikk grillet og serverte over 70 porsjoner med grillet kylling og tortilla som tilbehør.
Her måtte alle være med å bidra.
Fasilitetene er ikke de største og beste, men de bruker det de har.
Så var det tid for å Eilén som ble 5 år.
Tante, Eilén og Elias klar for fest!
Gode naboer; Ana Cecilia, Eilén, Tania og Anahi!
Kongen befaler; hopp med ei hand på magen!
På mandag var vi på en ungdomsskole i El Pino, og holdt foredrag, igjen om seksualitet. Her startet vi med en samarbeidsøvelse, for å løse litt på stemningen, og for å påpeke at i alle relasjoner mellom mennesker er det nødvendig å samarbeide.
Her er noen av elevene og lærere som var med.
Onsdagen hadde me også selskap med Linda og familien.
I matsalen på torsdag ble de igjen ekstra lenge for å leke, det var ferie så ingen av dem hadde behov for å gå til skolen!
Marcia , Eilén og Elias
En eske kan brukes til mye, her er det en bil!
Noen var også med og hjalp til med å gjevne ut underlaget før det skal støpes gulv. Det er ikke et gulv vi i Skape muligheter sammen har noe med å gjøre. Det er kirken som skal finansiere dette. Vi har allerede vår del ferdig.
De liker godt å hjelpe til, og er stolte når de får være med å bidra!
HMS - det er muligens et fremmedord her i landet! Her blir det utført arbeid på den måten som er mulig ut fra de ressursene de har. Da er det ikke viktig om dette er sikkert eller ikke! Her sitter Patico ca. fem meter over bakken og svieser, uten noen form for sikring. Men han virker som han er avslappet der han sitter og dingler med føttene.
Heller ikke sikring av billast er så viktig! Viss du får det på, og det ligger der når du begynner å kjøre, så er det lov.
Et lite bilde over området rundt rio Cangrejal.
Det var litt av det som har skjedd her de to siste ukene!
Hilsen oss seks
- Kirsten -