Busstur, dårlig mage, vann i tanken, småkryp og skot.


Onsdag morgen starta med en busstur inn til byen. Det å ta en lokale buss er i seg selv en opplevelse. Én er selvfølgelig sjåfør, én går rundt i bussen og tar i mot penger, én er innkaster og passer på at alle er kommet innforbi døren før bussen suser videre. Det er også hans oppgave å informere de som går langs veien om hvor denne bussen skal. Noe han gjør ved å rope. Og dersom noen gir tegn til at de vil være med bussen, er det han som sier ifra til den som kjører slik at de stopper og venter til vedkommende har løpt frem til og kommet eg inn på bussen.


Vi kom inn til en tilstnelatende full buss. Men de som stod lenger bak i bussen ropte og pekte for å få oss til å komme helt bak. Vi forsøkt etter beste enve å gå bakover i den trange midtgangen. Hvor det er en selvfølge at alle snakker med alle, selv om de ikke kjenner hverandre. Alle vinduene som kunne åpnes var heldigvis åpne, slik at det kom mye luft inn når vi kjørte. Jeg prøvde så godt jeg kunne å blende inn med de jeg reiste sammen med. Men når du er såpass hvit i huden som jeg er, så er ikke det særlig lett. De fleste så på meg som om jeg var litt utenomjordisk. Jeg prøvde å smile tilbake og gjorde som ingenting mens jeg fortsatte å gå bakover.

Når vi kom helt bak i bussen var det noen få ledige seter, jeg fikk plass helt bakerst. Noe som ikke plent er min favorittplass i og med at jeg lett blir reisesyk. Men med alle vinduene åpne gikk det veldiggreit. Når jeg satt det gikk det mange tanker igjennom hodet mitt! Så mange foskjfllige liv og skjebner. På mange av dem er det ikke vanskelig å se at de har levd og lever et tøft liv. Mens på andre kan det virke som de har det de trenger. De har fine klæg og er fint stelte! Men det som er sannheten bak mange av disse fasadene, er at dette er det eneste settet med file klær de har. Og det tar de på seg før de reiser inn til byen.


Når vi kom inn til byen var jeg med Lili og vasket i en kirke. Verken hun eller jeg var i særlig god form, så vi ble ikke lenge i byen. Men før min faste taxisjåfør kjørte oss hjem fikk vi være med på litt sang og kake for Carlos som fyllte 3 år.

Så blei det sånn for min del at jeg fikk mageproblem og hadde 2 dager hvor jeg egentlig ikke gjorde så mye annet enn æ holde sengen og springe på do!


Den ene kveldin fikk jeg besøk av Lili. Vi satt og snakket og heklet sammen.


Ellers har eg brukt dei siste 2 dagene på å bli bedre i magen. Med andre ord, eg har ikkje opplevd så mye utenfor huset.

Men inni huset har eg truffe på mange småkryp. En heil gjeng med maur som ville inn i huset.

Biller, edderkopper med mer… Her er forresten Spike, hunden som er med å passe på huset vårt.


Og Lili har heile tia passt på at eg har fått mat og drikke.


Den eine dagen eg var ålaina i huse, låg eg å slappa av. Plutselig høye eg fysst 4 så 2 skot. Eg høyrde de ganske godt. Så eg sendte melding til Lili og spurte om ho hadde høyrt det og om det var i nærheten av ho. Svaret fra henna var, ja stemme det. Eg hørte det, men det var lenger vekke. Når då Josué kjeme og eg spør hen, svarer han at det sikkert bare var noe som solgte våpenå, som lot de prøva.

Så slo det meg. De æ så vandte med det at de ikkje er redde ei gang. Mens eg høppe te den verste konklusjonen, før eg roe meg ner. Bare til info, så æ dette avnitte skreve mæ litt merkelige ord mæ vilje. Så det kje ska vær så lett å øvesedja te et aent språg.


I går kveld kom Martha og Daniella innom en tur. De ville forberede seg til dagens aktivitet som er laging a armbånd.


Etter å ha sovet godt i natt var eg klar for en dusj. Det var en kald dusj, men den blei kort óg. I det ene hjørnet av dusjen satt det en edderkopp og skumlet på meg.

Vel ikke lenge etterpå kom to gutter bærende på en hengekøye/hengebenk. Det er årets julegave fra meg og Øyvind til hverandre. Fantastisk å sitte i skyggen i denne.

Så litt over klokken 9 kom en liten gruøpe med barn og unge som ville lage armbånd. Dei var i 2,5 time, og såg virkelig ut til å kosa seg og bare være barn! Veldig kjekt å få være i lag med denne fine gjengen!


I ettermiddag var eg med Lili på et møte i den lokale kirken her.

Her er noen glimt fra gåturen til kirken. Første bilde her er skolen med flott natur i bakgrunnen.

Til informasjon, så er jeg fremdeles veldig fornøyd med at vi har vann i tanken!


På tide og sove, så dette får bli alt for nå.


Hilsen

-Kirsten-



43 visninger

Organsiasjonsnummer (Norge):       NO 913 984 528

Personería Jurídica (Honduras):       2016000564

  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon
  • Grey Snapchat Icon

© 2018 av Skape muligheter sammen