{"id":1817,"date":"2019-07-16T22:02:58","date_gmt":"2019-07-16T20:02:58","guid":{"rendered":"https:\/\/web.skapems.no\/?p=1817"},"modified":"2026-08-22T13:52:32","modified_gmt":"2026-08-22T11:52:32","slug":"honduras-juli-2019","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.skapemulighetersammen.no\/es\/honduras-juli-2019\/","title":{"rendered":"Gjensynsglede, politieskorte, kontorarbeid og triste nyheter"},"content":{"rendered":"

Da var jeg godt hjemme igjen, og har endelig litt tid til \u00e5 fortelle hvordan jeg hadde det i Honduras. Turen ned tok si tid, enda p\u00e5 litt over 60 timer. S\u00e5 for akkurat denne delen var det godt at eg var p\u00e5 reise alene denne gangen. Under er bilde fra reisen, blant annet de to plassene jeg pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 litt s\u00f8vn. <\/p>\n\n\n\n

\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n<\/figure>\n\n\n\n

Med lange reise skulle ein tru at det blei god tid til s\u00f8vn, men det enda med i overkant av 5 timar. Da var det godt \u00e5 bli plukka opp p\u00e5 flyplassen av kjentfolk.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Josue og Walter hadde st\u00e5tt opp klokka 4 om natta for \u00e5 hente med klokka 10.30. Dette p\u00e5 tross av at bilturen bare tar 3 timar. Dei ville vera sikre p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 fram i tide, p\u00e5 grunn av store protestar som har stengt den ene veien som g\u00e5r mellom byene vi skulle reise mellom. Protestene har p\u00e5g\u00e5tt ei stund og holder p\u00e5 enda. Grunnen er at regjeringen vil privatisere helse og utdanningssektoren (enda mer en i dag).<\/p>\n\n\n\n

\n\n
\"Milit\u00e6ret<\/figure>\n\n\n
\"Protester<\/figure>\n\n\n
\"Tross<\/figure>\n\n<\/figure>\n\n\n\n

En av konsekvensene disse protestene har f\u00e5tt for oss og de lokale frivillige, er at den medisinske brigaden vi samlet inn penger til f\u00f8r jeg reiste til Honduras, ikke kunne gjennomf\u00f8res mens jeg var i Honduras. De frivillige i Honduras er i tett kontakt med legene som skal komme, og de har sagt at s\u00e5 snart de f\u00e5r klarsignal i fra overordna, s\u00e5 kommer de.<\/p>\n\n\n\n

D\u00e5 jeg kom til La Ceiba pr\u00f8vde jeg \u00e5 f\u00e5 unnagjort noen \u00e6rend, men det vist seg \u00e5 bli vanskelig. Immigrasjonsmyndighetene kunne ikke ordne oppholdstillatelsen. I banken viste det seg etterhvert at sjefen i bankfilialen ikke visste hvordan man opprettet en internettbank, og dette var han dessverre ikke i stand til \u00e5 innr\u00f8mme. Det enda med at jeg surret vekk 1,5 time. Fredagen f\u00f8r jeg reiste tilbake til Norge ordnet det seg i l\u00f8pet av ett kvarter med n\u00e5r jeg fikk hjelp av en menig ansatt.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 toppe det hele den f\u00f8rste dagen viste det seg at jeg ikke heller fikk tatt ut penger fra minibankene med mine norske bankkort, noe som mildt sagt gjorde ting krevende. Heldigvis kunne jeg betale med korta i butikk, men kortautomater er det lite av der vi bor. Nok en gang er det godt \u00e5 ha kjentfolk som tr\u00f8r st\u00f8ttende til. Fant senere ut at dette var et generelt problem for alle utledninger disse dagene. <\/p>\n\n\n\n

Alt ble ikke bare negativt, da jeg kom frem til Granadita fikk jeg endelig sett huset v\u00e5rt ferdig. Det ble s\u00e5 bra som jeg hadde h\u00e5pet, men det har vi nok en gang v\u00e5re kj\u00e6re honduranske venner \u00e5 takke for. De har st\u00e5tt p\u00e5 \u00e5 forhandlet pris og pushet arbeiderene til \u00e5 halde oppe kvalitet og hurtighet p\u00e5 byggingen.<\/p>\n\n\n\n