Category: Nyheter

I dag når me var på vei heim frå barneheimen punkterte dekket. Den eina ganga Elisabeth sko kjøra bilen! Det som var mest overraskande var at me mesten ikkje kjende det, me oppdaga det faktisk ikkje før nokon som me kjørte forbi ropte etter oss. Så der sto me plutseleg utføre den lokale drikkebulå med punktert bakdekk, kor me fekk raskt hjelp av meir eller mindre edru mannfolk. Det blei raskt konkludert med at reservedekket var fungerande men utan luft. Så då er det greitt å ha ein privat mekanikkar ein telefonsamtale unna. Heldigvis for oss var han ute å kjørte, så ti minutt seinare troppa han opp i finstasen. Han tok med seg begge dekka, Kirsten og ungane, mens Elisabeth og Øyvind fant kvar sin stol på bulå, der to tvillingbrør tok godt vare på oss, og forsikra seg ofte om me følte oss utrygge eller ikkje.

Etter ein times samtale omkring amerikansk og honduransk politikk, og om gode og dårlege personar, kom Hugo tilbake med eit fungerande dekk, og me kunne takke for ein god samtale å reise heim.

Elles har me fått noko pengar donert til Skape muligheter sammen som giverne ønskte vi skulle bruke på barnehjemmet. For ungdommen på barnehjemmet er det lite som skje i romjulen derfor bestemte vi oss for å ta dei med på kino. Først ut var dei fire ungdomskulegutane, å dei storkoste seg med filmen Big Hero 6 og kvar sin poppkorn.

Etterpå var det dei største guttane sin tur. Ettersom det var noen på besøk som hadde bodd på barnehjemmet før så ble det ganske mange, 9 stykker. Og siden filmen naturlig nok gikk på kvelden var det best at de sov over hos oss. Det er ikke anbefalt å kjøre helt ut til barnehjemmet etter at det er blitt mørkt. Og dersom de hadde tatt taxi så ville de vært nødt til å gå de siste 1-2km til fots, og det er ikke så smart. Så da ble det fullt hus. Elisabeth og Øyvind ofret seg og var med guttene på Dum og dummere 2.

Mens Kirsten var hjemme med ungene og lagde pizza til alle! Det ble til slutt 10 pizzaer og det virket som om de var fornøyde både med filmen og maten.

Luis, Melvin, Emanuel, Elvin, Jesus, Noé, Fernando, Mainor, Eduardo og Øyvind

Etterpå gjorde vi oss klar for spill.

Etter en hyggelig kveld var det på tide å prøve å få seg litt søvn.

Dagen etterpå kjørte vi to av guttene til barnehjemmet tidlig om morgenen. Han ene av dem skulle forberede nyttårsmiddagen. Etterpå fikk vi hjelp med oppvasken av Manuel

. Så stappet vi alle i bilen og kjørte til barnehjemmet.

Vi hadde en del pizza igjen, så denne hadde vi med oss til dem som ikke var med kvelden før. Og dette var de veldig fornøyde med.

Vi var ikke lenge på barnehjemmet, for vi måtte hjem og lage til mat til kvelden vi også. Det var mer som en spleisefest, vi hadde med oss lun pastasalat med kylling og bacon, foccasiabrød, kjøttkaker og stekte potetbåter. Imens noen lagde mat var andre en tur i sengen og fikk seg en blund på øyet. Det var nok bare Elisabeth og Elias som ikke sov noe på dagen. Så var det tid for feiring med denne flotte gjengen.

Det var god mat, musikk, dans og fyrverkeri. Ingen av ungene gav noe uttrykk for at det var behov for å sov seg gjennom dette. Ikkje før 23.30 tiden begynte de å bli noe trette. Men da var det bare å slappe av litt.

Så kom det fyrverkeri, og etterpå var det dessert. Så etter at vi hadde spist eplepai så gikk vi hjem for å sove. Og heldigvis sov alle gnaske lenge.

Kirsten og Elisabeth hadde en hyggelig dag med mange ærend i byen, her ble det to ganger av to forskjellige personer stilt spørsmålet; Om Elisabeth var datteren til Kirsten? Så vi er vist litt like. Men vik er litt usikre på om det er Kirsten som ser veldig gammel ut eller om det er Elisabeth som ser veldig ung ut.

En av dagene var vi en tur i elven og badet. Det var ikke så mye vann, men de som ville fikk badet seg litt.

Nå etter nyttår har det vært litt sykdom i huset, men vi håper at det er på vei ut nå.

Det siste nye herfra er veldig trist. En av guttene i en brødreflokk på fire som har vært hjemme på julefeire vil ikke reise tilbake til barnehjemmet. Dette er veldig synd for hans tre yngre og den ene eldre broren, men det er også veldig trist for oss. Han var en kjempeflott gutt som gav mye positiv oppmerksomhet. Men det er ikke mye vi kan gjøre med dette. Han har tatt et valg, vi må bare håpe og be om at det går bra med han videre i livet. Men dette er en del av det å være her som er veldig vanskelig og tngt. Men vi må prøve å glede oss over at de guttene som fortsatt er der har det bra.

Ellers var vi og fyllte bensin her en dag! Vi har en bil som tar 90 liten, men vi fyllte 89,347l, her følte vi oss littegranne heldige som ikke hadde gått helt tomt.

Me ønske alle et Gogt Nyttår!

Hilsen oss seks!

– Elisabeth, Øyvind og Kirsten-

Dette ble andre julen eg, Øyvind og Elisabeth er i Honduras! I 2006 var me her på ferie og besøkte Øyvind som var her nede da. Men denne gangen var det annerledes på fleire måter. Vi har bodd her i tre måneder nå, og vi er her som en familie med tre barn.

Julaften vår i år starta med en god frokost, etter dette hadde vi en liten gaveutdeling. Der alle fikk en gave hver, og ungene fikk en gave ekstra. De var strålende fornøgde, i grunnen ikke uventet, men godt å se at de var fornøyde selv om det ikke var et tårn med gaver.

Etterpå gikk formiddagen med til å pakke det vi skulle ha med oss til barnehjemmet, for vi skulle sove der denne natta. I tillegg til pakking forberedte Elisabeth og Øyvind et rebusløp for kvelden. Når så det var gjort reiste vi til barneheimen.

Der var alle litt småspendte og gledde seg til kvelden. Noen av guttene hadde vært med og vasket ut av det rommet vi skulle få sove på. Noen var med og pyntet bordet. Andre var ute i hagen og plukket lime til julemiddagen! Mens andre lekte og koste seg.

Her leker Angelito, Amund, Eilén og Elisabeth.

Her er julekrybben som guttene har laget selv.

Så var kvelden kommet og vi satte oss til bords. Vi fikk servert ris, med kylling reker og soyasaus, poteter stekte i ovnen, og svinekjøtt.

Marcos er klar for mat.

Etter maten var det tid for å ta bilde.Hererheile gjengen med guttene som bor på barnehjemmet, familien vår, og en familie fra USA, og Bill og Mary som er grunnleggerene sor barnehjemmet.

Etterpå var det det de kalte for «secret friend», hemmelig venn- gaveutdeling. Det startet med Amund, han fikk komme frem og hente en rosinpakke med et navn på. Etterpå fikk han gi den første pakken, så var det neste mann som hadde fått pakke som skulle frem og trekke et navn. Slik fortsatte det til alle ungene hadde fått pakkene.

Edwardo og Natasha venter spent, mens Amund og Mary går for å levere første gaven.

Når alle hadde fått pakkene åpnet de på samme tid. Og alle var fornøyde, så da var det leketid.

Øyvind, Marcos og Elvin med helikopteret til Marcos.

Luis (er ikke i form, han har fått dengufeber, så for han ble det en kort dag, han gikk i seng etter gavene) og Dokter Elias.

Brødreparet Jesus (som bodde på her før, men nå er han bare på besøk for å feire jul) og Oscar som er fornøyd med helikopter.

Amund syns det var stas med bil.

Angelito med bilen sin, Minor (som bare er på besøk for å feire jul), Michael og Edwardo.

Her viser han stolt hvordan bilen virker.

Jessica er kjempefornøyd med øredobbene hun fikk.

Oscar , en meget stolt og fornøyd pilot.

Mens jeg gikk for å legge ungene reiste den andre familien og Mary hjem. Så da var det bare oss og en ansatt på barnehjemmet som var igjen med guttene. Så etter leggingen var det på tide med rebusløp, vi delte inn i tre lag og var ute og løp på det store uteområdet med lommelykt for å finne nye ledetråder og til slutt en pakke.

Vi hadde gjemt tre gaver, så hver gruppe fant en gave med spill til barnehjemmet, i tillegg hadde vi laget en godtepose til hver med litt forskjellig slikkepinner, kjeks, cafe mocca, peppernøtter (fra svigermor Marlén). Dette var noe de virkelig satt pris på.

Øyvind, Elvin og Marcos koser seg med det de fikk.

Spillene måtte prøves, her spiller Elvin og Øyvind Battle ships. Elisabeth i bakgrunnen .

Elisabeth og Jesus, og Oscar i bakgrunnen.

Så var det midnatt, og dette var som det vi i Norge er vant med på nyttårsaften, raketter. Men her var det lite å se på himmelen, men det var mye smell. Men ungene sov gjennom det hele.

Etterpå var det ikke lenge før vi gikk i seng. Vi sov godt frem til 3 tiden, da begynte det å regne, og med blikktak hørte vi det ganske godt. Og at det hadde regnet mye fikk vi bekreftet da vi var på vei hjem. Den veien som går inn mot gaten vår var vi med å betale for at de skulle fikse i forrige uke. Men nå har sanden runnet vekk igjen, så nå er vi tilbake til å ha et elveleie til vei.

I går og i dag har vi bare slappet av og kost oss med film og leking. Elias var så heldig og fikk sove hos Linda natt til i dag, han var kjempefornøyd. Og vi som foreldre er både imponerte og stolte over han som går på overnattingsbesøk der de bare snakker spansk. Men me er veldig glade for at han er så trygg på dem at dette går så bra!

Til slutt må vi bare ta med at etter 5 ½ år med «bleieunge» er vi ferdige med bleier. En ny epoke! 😉

Det har vært en annerledes men fin julefeiring i år!

Ønsker alle en fortsatt fredelig romjul.

Hilsen oss seks

-Kirsten-

På torsdag i forrige uke hadde vi en fin dag på barnehjemmet hvor vi lagde «pepperkake»-hus. Dette var kjekt, men for noen var det litt vanskelig, så da var det godt å få litt hjelp.

Kjekt å lage, godt å spise!

Elias, Amund, Marcos og Eilén viser stolt frem husene de har laget og pyntet.

Oscar laget sitt hus om til en kirke!

På fredagen var det Justin som skulle feires. Det ble gjort ved å reise til Corozal, her var det både spising, leking og fotball på tapeten.

Eilén, Marco, Marina (mor til Marco) med Ashley på fanget, Leandro, Linda og Justin.

Den elektrisk bilen hadde behov for muskelkraft for å gå på frem. Så da var det å bytte på både å kjøre og dytte!

Jentene mot guttene. Her har både Elién og Elias vært fotografer.

Etterpå var det kake og kaffe hjemme hos oss.

I tillegg til at Justin ble 6 år, sang vi for tante Elisabeth også som ble 25 år den 22. Desember.

På lørdagen ble vi inviterte til å være med til tanten til Linda for å feire Justin. Det var veldig kjekt å få være med på. Jeg (Kirsten) reiste med Elias og Eilén, siden det var litt seint på dagen. Amund fikk derrimot kvalitetstid med Tante.

Dette var selskap på ekte lokalt vis med Piñata.

Begge to var like spendete på hva det var med denne figuren, eller Piñataen som alle drev og kalte den.

Her gjøres pinataen klar.

Her er bursdagsbarnet i gang med å skaffe godteri til alle.

Etter at alle hadde fått prøvd seg ble det til slutt snop til alle.

På søndagen var vi på tur til Rio Maria. På vei inn i jungelen så vi dette GIGANTISKE treet. Øyvind som er rett under 1,9m kan bidra til å gi et visst inntrykk av størrelsen.

Vi kjørte det første stykket, men vi kom til en bakke som var så bratt at vi ikke en gang tenkte på å prøve. Herfra måtte vi gå mye opp og litt ned.

Etterhvert som vi kom opp i høyden fikk vi en kjempeflott utsikt fra midt i jungelen, ut mot havet.

Så var det litt ned igjen.

Til slutt kom vi frem til denne flotte plassen.

Dette er foten på et spesielt tre, det er spennede å utforske litt i jungelen. Det meste er helt forskjellig fra det vi er vandt med å se i Norge.

De tøffe badet, og vi andre holdt oss på land.

Her ved denne fossen var Kirsten, Elisabeth og Øyvind med resten av familien Leidland i slutten av desember i 2006. (Det jeg husker godt fra den gangen var at når vi kom tilbake til Taxien ble vi spurt om vi hadde sett mange slanger. Det hadde vi ikke og vi lurte på hvorfor han spurte om det. Jo det var for det var nemlig på denne tiden av året at det var mye slanger.) Men det gikk bra denne gangen også uten å se en eneste slange.

På ettermiddagen var det tid for besøk av familien Berdales. De hadde et sterkt ønske om å være med å tenne de fire lysene. I tillegg hadde hun laget en lokal rett Tamalitos de frijoles.

Som om ikke det var nok hadde de tatt med seg de gamle lekene til de to jentene. Så det var stor stas med nye leker.

På mandagen var det tid for selskap for 25 åringen Elisabeth!

Og nå er vi kommet til den 23. ungane har sovna, pakkane er under treet, og me er klar for jul.

Vi vil med dette ønske alle ei velsigna juletid!

Mange klemmer fra Amund, Eilén, Elias, Øyvind, Kirsten og Elisabeth.

-Kirsten-

Tiden flyr og her er det aktivt hele tiden!

Den største nyheten herfra er at TANTE Elisabeth er her nå! Hun kom på Lørdag, så da hadde vi oss en dagstur i bil. Vi kjørte først 2,5 time ca til El Progresso, i den byen bor Cesar som vi støtter med utdanning. Vi var og spiste lunsj med han før han var med oss til flyplassen for å hente Elisabeth. Vi var alle veldig spente og oss veldig til hun skulle komme. Kanskje mest av alt Eilén. Vi hadde de siste dagene hatt nedtelling til tante skulle komme. Og siden Eilén fikk høre at det bare var en natt igjen å sove før tante skulle komme var det vanskelig å vente på kvelden. Da klokken var 15.00 spurte hun om hun kunne få legge seg, sånn at det fortere ble morgen! 😉 og gleden var stor da hun til slutt kom gående på flyplassen!

I tillegg til at Tante kom, så hadde vi med oss Mike, en ung mann fra Canada. Han hadde vært så frimodig å spør om han kunne få låne en seng. Så da ble vi en person ekstra denne natten. Da vi kom hjem til huset hadde Linda laget klart et godt måltid til oss.

Ellers har det den siste uken vært mye overnattingsbesøk av guttene. Noen av guttene har reist hjem for å feire jul med familien. Derfor hadde vi mange på kort tid hjemme hos oss, fordi vi ville ha dem på besøk før de skulle reise. En søskenflokk på fire har reist hjem og fra en annen søskenflokk på fem har fire reist hjem.

Her er Darling og Angelito på overnatingsbesøk dette er de to minste på barnehjemmet.

Milton er med oss og spiser hamburger.

Her er Enrique og Darwin på overnattingsbesøk. Og Justin og Gabriel er på besøk og leker.

Marcos er med og lager julepynt og Oscar koser seg med dataspill.

Marcos og Øyvind fletter korg, og Oscar spiller data.

Vennskapslenke

Ny pynt til juletreet, me er kjempe takknemlige for dei som har lyst til å vera med å pynte heimen vår til jul!

Guttene har vært på julehandel, der fikk de et helt sett med klær. Dette er av midler som er donerte til barnehjemmet fra en kirke i USA.

Her er hele gjengen samlet

Bak fra v. Elvin, Edvardo, Willmar, Darwin, Angel, Milton, Oscar, Luis, Enrique

I midten Josue, Darling,

Fremme Michael, Alex, Marcos, Angelito, Fernando og Jose.

Ellers har vi hatt litt influensa og et snev av omgangssyken i huset, noe som gjør at tiden går enda fortere enn vanlig.

I forhold til oppholdstillatelsen har vi fått innvilget 30 dager til av advokaten vår. Det eneste vi trengte å gjøre var å møte opp å få et stempel i passet. MEN så enkelt var det ikke! Vi reiste til immigrasjonskontoret en tidlig morgen med ungene, Linda og en av guttene fra barnehjemmet. Dette ble en lang dag. 5 timer etterpå var vi ferdige. Og vi var som nummer to i køen.

En liten tid tilbake fikk vi et spørsmål fra Noé, en ung mann som har bodd på barnehjemmet, men som nå jobber der. Han ønsket å starte en "Pulperia", en lokal butikk. Han hadde behov for et lån for å kunne starte denne. Så vi lånte han disse pengene, og nå har han åpnet butikken i hjemmet til moren i et lite tettsted utenfor La Ceiba. Dette er nå jobben til broren hans.

Nå nærmer det seg jul, og vi er spente på hvordan det blir å feire jul med guttene. Vi skal feire på barnehjemmet og overnatte der til 1. juledag.

Vi ønsker alle en fortsatt fin adventstid og en god jul!

Hilsen oss seks

-Kirsten-

Dette har vært en innholdsrik uke. På fredagen i forrige uke var det etter tradisjonen her tid for å pynte til jul. Det gjøres etter feiringen av Thanksgiving. Det var stor glede hos guttene når treet skulle pyntes.

Men jeg og Øyvind har hver for oss snakket med noen av guttene som ikke hadde noe særs glede av det hele. Som han ene sa, ingenting endrer seg, det er en dag lik alle andre, det forandrer ingenting. Dette er noe vi mener det er viktig å være oppmerksom på, spesielt med vår bakgrunn. Vi ønsker at vi kan vise dem at vi vil være her for dem selv om de ikke føler noe spesielt i forhold til julen.

Etterpå hadde vi med oss to gutter hjem på overnattingsbesøk. Darwin og Enrique. Da hadde vi pizza på menyen. (Vi kan nesten ikke få uttrykkt hvor glade vi er for å ha funnet tørrgjær).

Øyvind, Enrique og Darwin

Enrique, Øyvind, Darwin og Eilén

Lørdagen var en skrivedag for Øyvind sin del (spansk hjemmeeksamen, som nå er LEVERT), mens vi andre reiste til barnehjemmet. Her var vi hele dagen. Vi hadde lånt vekk bilen så vi måtte vente til vi fikk tilbake bilen før vi kunne reise. Derfor ble det ganske seint på kvelden før vi kom oss hjem. Men vi hadde en fin dag,

Enrique

Willmar, Eilén og Michael

Selv om det ble seint var det fint å se hvordan ettermiddagen/kvelden er for guttene. Når vi skulle hjem hadde vi også i dag med oss to gutter på besøk for natten, på menyen denne kvelden var kjøttdeigform.

Søndagen var det første søndag i advent. Men her er de ikke vante med å markere advent 7 ventetiden. Men vi fikk vise dem hvordan vi gjør og de fikk delta i dette. Vi tente lys og sang (på Norsk). Vi hadde ikke fått tak i hverken lysestake eller kubbelys, så da ble det levende lys og levende lysestaker.

Angel, Darwin, Willmar, og Josue.

På kvelden hadde vi besøk av Tanja (rektor på skolen) og familien hennes. Ungene har det fantastisk kjekt med dem, spesielt yngste jenta Annahi. Så det var en koselig kveld. Men ungene kom seg ikke i seng før laaaangt over leggetid.

Mandagen var det tid for den ukentlige visitten til legesenteret for å hente tuberkulose medisiner til den ene gutten. Etter dette ble vi hjemme, og Hugo kom for å hjelpe oss med bilen.

Et etterlengtet ønske ble innfridd i kveld. Elias fikk i kveld lov til å sove hos Linda i huset hennes. Han var overlykkelig, mens lillesøster var ikke helt fornøyd. Men Elias og guttene til Linda hadde lekt og kost seg masse, og ville helst ikke sove, så kjekt var det. Men det hadde gått veldig bra, så det kan nok hende at dette blir gjentatt.

Etter mange dager og timer med eksamensskriving hadde Øyvind behov for å koble litt av. Så på kvelden var Øyvind på kino med Marco (mannen til Linda), de hadde en veldig fin kveld med filmen «Una Noche Loca». Marco har bodd i denne byen i 6 år og dette var andre gangen hans på kino.

Tirsdagen var igjen en skrivedag for Øyvind, mens vi hadde en formiddag på barnehjemmet. Da vi kom hjem ble vi overasket med pakke fra Norge med masse godt og kjekt i, blant annet sertifikatet til Øyvind, så nå er han også kjørbar. Dette vil nok gjøre noen ting mye enklere sånn rent logistisk sett. Her kjører Øyvind lovlig for første gang i Honduras.

På onsdagen var det Clausura på skolen, det vil si skoleavslutning med utdeling av diplomer, opptredener, mat og kos i hele 3,5 timer. Mange stolte elever og foreldre, og lærere. Veldig kjekt for oss som fikk være med å delta. Det starta at avgangselevene kom inn i parade, med det Honduranske flagget.

Her er avgangselevene, Enrique helt til venstre

Her er avgangselevene sammen med foreldre

Enrique er her sammen med Mary (leder på barnhjemmet), biologisk mor og mormor.

Her er lærerstaben, som dere ser er de ganske unge alle unntatt rektor (nr 3 fra venstre). Lærerene er mellom 18 og 24 år og ferdig utdannede lærere.

Her får Tanja en velfortjent oppmerksomhet for hennes engasjement for både elever, foreldre og lærere. På tross av ressursene som er tilgjengelige klarer hun å gjøre en kjempejobb. I tillegg til å ha fokus på elevene klarer hun å ha fokus på lærerne og foreldrene i tillegg.

Her er første klasse sin opptreden, Angelito fremst på høgre siden i grønn t-skjorte

Her er alle elevene på hele skolen samlet

Etterpå var det pynting med snøfnugg og flettekorger.

Denne natten hadde vi besøk av Alex og Josue, en koselig kveld med perling, pizza og Yatzy.

De tre tvillingene, Angel, Øyvind og Willmar. Mangler bare Einar!

I tillegg til at de er tvillinger har de også to brødre til på barnehjemmet. Og en søster som bor på et annet barnehjem. Her har de besøk av faren og en annen bror.

Milton, broren, Angel, Faren (Angel), Josue og Willmar.

I dag inviterte vi familien til Linda på pizza, hun har nå lært seg å lage pizza, så i dag var det prøvesmaking på hennes første pizza slik vi lager den. Det var veldig godt og hun kom godt gjennom sensuren. I tilleggg til sine barn hadde hun også med to tantunger.

Ungene koste seg på formiddagen med blant annet perler.

Etter maten var det kaffi for de gamle og film for de små. De satt i hvertfall i ro pittelitt i starten på filmen.

Ellers begynner vi å komme i litt julestemning nå, i dag har vært en rydde og pyntedag. Så nå når vi både har fått pyntet, har fått julekalender fra norge og ser på «Jul på månetoppen», føler vi at julen nærmer seg. Jeg føler i hvertfall for min del, at det var de tingene som skulle til for å komme i litt julestemning, siden været minner mer om sommer.

Her er juletreet vårt, som består av A4 ark festet til veggen. Nå har vi fått pyntet det litt også.

Krybbe og adventsdekorasjon

Vi gleder oss også veldig til Elisabeth kommer nå, bare 8 dager igjen!

God adventstid til alle sammen!

Hilsen oss fem

-Kirsten og Øyvind-

Idag har vi hatt en fin formiddag på barehjemmet med mye lek, spill, tull og tøys. Det er veldig kjekt å være sammen med guttene.

I ettermiddag var det feiring av Thanksgiving eller "Acciòn de gracias" som de sier på spansk. Det var blitt donert penger for at barnehjemmet skulle få kunne feire idag. Vi var på et lite koselig hotel. Der fikk vi servert kalkun med diverse tilbehør etter ekte amerikansk tradisjon. Til og med deserten var laget som en kalkun. Det var koselig for oss å få være med, selv om vi ikke er vandt med å feire denne dagen! Veldig kjekt var det også at nesten alle var med!

Ellers er det lite nytt herfra, bortsett fra at Elias og Eilén har hatt en stille for seg selv og lekt litt frisør. Så hun har nå kort pannelugg! 🙂

Hilsen oss fem

-Kirsten-

Linda 23 år

I går satte jeg en gjærdeig så da var nystekt brød til frokost. Det var en heilt fantastisk opplevelse. Det «brødet» me får kjøpt her er ikkje det same som et hjemmelaget. Og når vi nå endelig har funnet GJÆR så vil det nok bli mer baking.

I dag har me feira Linda. Siden ho hadde fødselsdag i dag ville vi at hun skulle få fri. Men hun kom og fikk frokost og tegninger fra ungene, var en kort tur og hjalp oss med noen små ting. Når hun så skulle gå hjem så ville Elias og Eilén som vanlig være med til hennes «Casa» (hus). Så de gikk med henne mens jeg og Amund reiste for å gjøre noen ærend i byen.

Øyvind reiste som vanlig tidlig til skolen og var der og på barnehjemmet i formiddag. Vi hadde tenkt at vi skulle reise ut til barnehjemmet litt ut på dagen, men jeg fikk beskjed om at det var best at vi holdt oss borte derfra i dag. Det på grunn av at vi fikk høre at politiet skulle foreta en aksjon for å hente ut gjengmedlemmer fra området. I området noe utenfor muren til barnehjemmet er det en gjeng som holder til. Men i dag skulle de altså hente med seg gjengmedlemmene, vi har fått høre at det er rundt ti stykker som tilhører denne gjengen i dette området. Denne gjengen er en del av den mer kjente MS13 som er en svær kriminell organisasjon som vi finner i store deler av Latin Amerika. Han som sies å være leder for gjengen i området utenfor barnehjemmet er en gutt som tidligere bodde på barnehjemmet.

Mens jeg og Amund var i byen, reiste også Øyvind med Mary (lederen på barnehjemmet og skolen) til byen for å gå til tannlegen med en av guttene. Det er et ønske fra barnehjemmet sin side at vi kan være med å følge opp ungene i forhold til helse. Øyvind var også i forrige uke med to av guttene til legen på sykehuset og ble der introdusert for helsepersonell vi skal ha kontakt med når det er behov for det.

Vi møtte Øyvind og Mary i byen, der tok vi med oss Øyvind. Vi fikk ordnet noen ærend som det trengs mer spanskkunnskaper enn det jeg har for å gjennomføre. For jeg klarer stort sett å få frem det jeg vil, men når det er viktige ting så må jeg ha med meg en kyndig person. For eksempel skrev jeg i forrige blogg at det var et tre som var veltet over en vannledning som gjorde at vi måtte være uten vann. Men det var feil gitt. Det var noen som hadde stjålet en vanntank. Hmmm, så feil kan ting bli når en ikke forstår alt. Men jeg står i det, det er jo sånn man lærer av.

Når vi kom hjem inviterte vi med oss Linda og familien til en tur på stranden. Der koste vi oss veldig.

MEN etter hvert kom det en del sandfluer, så ihvertfell jeg er full av bitt på hele kroppen. Det er takken for å ta på seg oppgaven å passe på penger, tasker og å leke med de ungene som ikke ville bade.

Når vi kom hjem fra stranden laget vi til kjøttdeigform og kake. Så hadde vi selskap for Linda!

Som alltid var det veldig kjekt med selskap. Ungene sluktnet nesten i det øyeblikket de la seg ned. En fin men veldig varm dag!

Hilsen oss fem

-Kirsten-

Den siste uken har vært tøff, men vi fikk en fantastisk slutt på uken!

Både på grunn av kulturelle forskjeller og personlige meninger har vi hatt noen utfordrende uker. For eksempel er det en veldig voldelig kultur her, selv om lederen for barnehjemmet er enig med oss er det noen av de ansatte på barnehjemmet som har en lav terskel for vold i filmer (etter vår mening). Dette fører til at guttene noen ganger ser filmer som er mer voldelige enn voksne ser på i Norge. Vi er klar over at dette er ett av verdens mest voldelige land, men det hindrer oss ikke i å ønske at det var annerledes. Og dette er noe vi i samarbeid med ledelsen vil ha fokus på.

I tillegg har vi vært plaget med sykdom denne uken også, det er noe som óg sliter. Men vi er heldige og har gode folk rundt oss. Linda og Marco hjelper oss alltid når vi trenger det. I tillegg til at hun jobber hos oss, er hun en god nabo og venninne. Marco er vår alt mulig mann, han hjelper til med blant annet å fikse dusjer og tette lekkasjer. På tirsdag hadde vi selskap for Marco hos oss med hjemmelaget pizza, pai og is. Det var kjempekjekt. De har også tre barn, på nesten samme alder som våre, og vi har det veldig fint sammen med dem.

Vi har hatt noen dager hjemme for at vi skulle fikse bilen. Det har vi en privat bilmekaniker til å gjøre. Det er mannen til Tanja, rektoren på skolen. Hugo heter han, en veldig snill mann som helst ikke vil ha betaling for arbeidet. Det samme er det med Dr. Sylvia som er søsteren til Hugo, hun har vært innom på hjemmebesøk flere ganger til nå, hun mener også at det er ikke så farlig om hun får betalt eller ikke.

Alle disse gode personene vi har rundt oss bor praktisk talt i samme gate som oss. Så vi er virkelig heldige. De gjør oppholdet vår her mye lettere.

På barnehjemmet går det bra. Noen av guttene har fra første dag hatt lyst til å leke med, snakke med og gi klemmer til ungene våre. Men spesielt Eilén og Amund har vært ganske skeptiske til noen av dem. Men det er veldig kjekt å se at de nå har kommet til ett punkt hvor de lar guttene komme nær dem, og da vil de helst ikke gi slipp.

Her er Eilén med Luís

Elias og Oscar

Amund med Angel, han har vikrelig funnet ett fang han kan slappe av i.

Oscar

Marcos

Det er en flott gjeng med gutter som bur på barnehjemmet! Som me er veldig glade for at me får lov til å bli kjent med.

Lørdagen på barnehjemmet startet med saks og papir. Da var det klipping av snøfnugg. Dette var noe de virkelig synes var kjekt.

Hele lørdagen prøvde en gjeng å se om de klarte 30 touch med fotballen. Det klarte de når jeg gav dem en sist sjanse før vi skulle kjøre hjem.

Helt siden vi kom har våre barn og guttene på barnehjemmet laget tegninger til oss, så nå har vi en hel vegg med barnekunst. Vi er heldige.

Ellers har vi nå vært uten vann i et og et halvt døgn, og kommer nok til å være noen dager til uten. Det er et tre rett oppe i jungelen her som har ødelagt en vannledning, så nå venter vi på at den skal bli fikset! Håper at det ikke går for lang tid.

I dag har vi hatt en fantastisk søndag. Vi drog på tur med denne flotte gjengen, Tanja, Hugo og deres to jenter.

Den ene filen kjører over broen og den andre ned i elven/bekken (avhenger av hvor mye det har regnet). Den tiden vi har vært her har minst en bil blitt tatt av strømmen, og for oss kom ikke dette som noe sjokk at det var en taxi. Men vanligvis når det regner kjører begge filene oppå boren.

Flott utsikt på turen, her er Rio Cangrejal

De tok oss med til en fantastisk plass hvor vi spiste, lekte, badet og koste oss hele dagen. Her var det leker, trampoline og skilpadder. Sitat fra Elias; «Dette er heilt perfekt!»

Dette var virkelig en fantastisk dag! Vi hadde behov for en dag med mye kvalitetstid som familie! Nå er vi klare for en ny uke. Dette blir den siste uke for Øyvind på skolen før ferien! Og når de starter igjen i slutten av januar er Elias førsteklassing, han er allerede innrulert. Det blir spennende!

Hilsen oss fem

-Kirsten og Øyvind-

Det begynner å gå mot ferie for guttene på barneheimen, då blir det meir andre aktiviteter på programmet. Her er det bordtennis med høg intensitet.

Nå har det gått ei tid siden sist. Men det har vore mye kjøring frem og tilbake, på grunn av sykdom og andre ærend. I tillegg har det vært noen utfordringer med å få oppholdstillatelsen i orden. Men det virker som om vi har funnet ut hva vi mangler nå, og hun som er advokaten vår her har mulighet til å gi oss tre måneder til med opphold mens saken behandles. Dette var veldig bra for vår del, for dersom hun ikke kunne det ville vi vært nødt til å reise ut av landet tre dager i desember. Derfor har mye v kveldene gått til slikt arbeid.

Då tenkte eg at eg kunne skrive litt om besøket me hadde frå helsepersonell i samband med tuberkulosetilfellet som er på barneheimen.

På fredag 07.11 fekk me besøk av tre sjukepleiarar og tre legar frå det lokale helsesenteret. Desse fekk snakka med alle barn /ungdommar og ansatte på barneheimen, alle lærarane på skulen (som alle tok bussen med han kvar morgon) og dei av barna på skulen som hadde sjukdomsteikn. Dette resulterte i at det vart sett ein del diagnosar med andre sjukdommar, men ikkje noko mistanke om fleire tilfelle av tuberkulose. For sikkerheitskyld fekk dei ungane på barneheimen som tidligare hadde vært mykje sjuke influensavaksine. Inntrykket mitt av helsepersonellet, spesielt ved denne helsestasjonen, er veldig bra. Dei er kjempe flinke til å gje mykje informasjon på ein lettfatteleg måte, noko som er nødvendig i eit området der allmennkunnskapane og tilgjengelegheita på informasjon kring helse ikkje er særleg utbredt.

Det er enkelte ting me reagerer på når me kjem frå Noreg, som for eksempel hygienen. Men med tanken på ressursar dei har tilgjengeleg så er det i det store og heile eit positivt inntrykk me har fått. Det virker som det er dyktige folk i tillegg er det veldig positivt at på den lokale helsesenteret er mye av behandlingen og noe av medisinene gratis.

Det er ikkje mykje du høyrar honduranarane sjølve er stolte av, men når det gjelder legeutdanninga så har eg fått høyrt positiv omtale frå fleire lokale personer.

Men så er det jo alltid slik at dette ikkje er tilfelle alle plasser. På det offentilge sjukehuset får du verken mat eller medisinar, til og med veneflon og liknande utstyr må kjøpast sjølve. Dette gjer ein utanfor sjukehuset (mange ganger er dette gjerne stjålet utstyr frå sjukehuset som helsepersonell selger). Einaste medisinen eg veit om er gratis er tuberkulose medisinen, men den er ikkje alltid tilgjengeleg den heller. Den er gjerne umogleg å få tak i i opp til fleire månadar om gangen.

På ettermiddagen same dagen hadde me eit informasjonsmøte på skulen der det blei informert om sjukdommen og symptom på sjukedommen. Dette er viktig når me nå går inn i ein to månadars ferie her nede, slik at dei sjølve kan observere om dei får nokre symptomer dei bør reagere på. På same møte hadde en psykolog student (som har vært der i to måneder) et foredrag om hvordan kjenne ditt barn. I tillegg tok rektor opp temaet tillit, og snakka ein del om det saman med Øyvind. Da dette er noe som i lokalsamfunnet spesielt og samfunnet generelt i Honduras er fraværende. For å vise det med et eksempel er det flere som har kommentert at vi har lånt bort bilen noen ganger når noen vi kjenner har hatt behov for bil. Det er noe som for dem virker helt fjernt. Å ikke ha tillit til dem rundt deg er noe som lyser igjennom i alt, og viser igjen i hele samfunnet. Hvor man ofte fordeler ansvar men ikke makten til å faktisk kunne ta det ansvaret. Som igjen fører til at alt må dobbel og trippelkontrolleres av dem som har det øverste ansvaret. For oss som er vant med et tillitsbasert samfunn blir kontrasten ekstra stor. Det er kanskje noe av det som gjør hverdagen utfordrende for oss. Men det at kontrasten er så stor er med å bidra til at det synes når vi viser tillit. Noe vi håper å kunne spre, men vi starter i det små.

«Tillit skapes ved at den tas i bruk» Bertholt Brecht.

Noen av de pengene som Skape muligheter sammen har fått inn har me brukt til å kjøpe ein kasse som dei skal bruke på kjøkkenet til å oppbevare den ferdig tillaga kveldsmaten. Og noe skriveutstyr som de trenger i forhold til skolen. I tillegg har SMS bidratt til legebesøk og ernæring i forhold til sykdom. Videre forsøker vi å få til tannbahandling, og fluor tabletter, det jobber vi med å få til.

Me har i ein tidlegare blogg skrevet om ein av dei tidlegare gutane på prosjektet som flyttet ut av barneheimen og blei med i ein gjeng. Denne omlag 18 år gamle guten skal etter sigende være leiar for ein gjeng i coloniaen (bydelen) rundt barneheimen. På fredag blei det observert at han blei fengsla tatt med av politiet, men han var tilbake dagen etterpå.

PS. I førre blogginnlegg henviste me til ei side der det var skrevet om Cesar, den var dessverre tatt vekk, men er lagt til igjen nå for interesserte.

Elles har me denne veka vore litt att og fram til lege. Me har fått oss Gule stafylokokkar, så nå er alle untatt Øyvind på behandling for dette. Me er heldige og har ei bekjent som er ein dyktig lege, ho er svigerinna til rektor på skulen.

Her er Dr. Sylvia, Hugo (mannen til Tanja og bror til Sylivia), Øyvind og Tanja.

Ungane har hatt noen besøk at Miss Tanja, som er rektor på skulen. Ho har litt spansk undervisning med ungane. Dei er kjempe ivrige og hermer etter alt ho seier. I dag var me på tur med Miss Tanja og familien hennar! Me var nede ved stranda i byen og gikk langs en promonade. Her var det veldig kjekt å kaste stein i vannet.

Hilsen oss fem

-Kirsten og Øyvind-

Denne helgen har vi besøk av Cesar (de som ønsker å lese mer om hans historie, kan lese mer om det på nrttsiden under blogginnlegg, under fanen -våre opplevelser). En ung mann som vi har støttet med utdannelse siden 2006. Han bor ikke i samme by som oss så vi har ikke sett han siden september. Men det var veldig kjekt å treffe han igjen. Ungene har gledet seg veldig til han skulle komme, så de storkoser seg nå. På torsdag var vi med han hjem til sin bestemor, som har vært som moren hans helt siden han var liten. Det var en veldig fin men spesiell opplevelse. Da vi kom dit ble vi møtt av bestemoren, og hennes to døtre, og deres barn igjen. Smilende og med mange gode klemmer. De hadde en liten eiendom der det var satt opp to hus. Det ene huset hadde murt grunnmur med blikktak. Mens det andre var tynne trestokker satt opp som vegger og blikktak. Vi ble bedt inn i kjøkkendelen, som var tak og fire stokker som holdt det oppe. Der fikk vi som gjester tildelt de tre stolene de hadde. Ble servert god mat og drikke. Til tross for at de ikke hadde mye så fant fram alt det beste de hadde. En enorm gjestfrihet. De koker og steiker maten i en gruve, en slik gruve vil jeg og ha på Nærbø, så nå har vi innhentet informasjon om hvordan den er laget.

Da vi reiste derfra var det en merkelig følelse. Bare 20 minutter borte fra der vi bor, men likevel er det to helt forskjellige verdner. Jeg syns av og til litt synd på meg selv, når jeg må dusje i kaldt vann. Men jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på det nå.

Ellers denne uken har vi ikke vært mye på barneheimen. Fordi jeg har hatt en oppgave å bli ferdig med. I tillegg har det vært en del ærend. Og siden det bare er jeg som har lappen enda så er det jeg som må være sjåfør. Det vi har vært innom å gjort på barneheimen er stort sett å levere ut medisiner til han som har tuberkulose. I tillegg var Øyvind hele dagen i går. Da kom det helsepersonell og informerte guttene på barneheimen og ungene på skole. Dette vil Øyvind skrive mer om. Da Øyvind var på barneheimen i går, fikk han snakket med de aller fleste. Til og med dem som til vanlig ikke sier så mye uttrykte sterkt at de ønsket at vi skulle komme. Så de viser virkelig at de setter pris på at vi er der.

I skrivende stund er Øyvind og Cesar med ungene på barneheimen. Mens jeg er hjemme for å gjøre ferdig oppgaven min, som nå er ferdig!! Så nå ble det blogginnlegg. Så har jeg hatt besøk av Linda, verdens snilleste. Siden jeg hadde lekser i dag ville hun komme å lage noe mat til meg, selv om hun ikke jobber idag. I tillegg har hun ordnet, og hjulpet meg med andre gjøremål i huset. Til slutt leste hun avisen «La prenca» for meg.

«La Prensa» er forresten en daglig begivenhet her. Når vi om morgenen hører en mann som roper «La Prensa, La Prensa, La Prensa, La Prensaaaa», da roper aller ungene «eg vil ha penger, kan eg få betale idag», og løper ut for å stoppe han. Det er en syklende, smilende og vennlig mann som selger aviser.

Ellers har ungene det bra, de leker og koser seg med ungene til Linda. Men det er blitt noe kaldere i været, så vi er heldige som har med oss gensere fra farmor. Tusen takk Marlén Leidland.

Hilsen oss fem

-Kirsten-