Author: Kirsten Kvitvær Leidland

Heilt i slutten av Januar feira me Ashley 2 og Amund 4 år!

De siste fem ukene har vi vært uten bil, den har vært på reperasjon…Men vi er omgitt av mange gode som har hjulpet oss med det vi har hatt behov for å gjøre. Min honduranske far Hugo stiller alltid som sjåfør når det er nødvendig. Men nå har vi endelig fått bilen igjen!

Den 3. februar var dagen for skolestart for Eilén og Elias. De var veldig spente begge to! Eilén i første klasse og Elias i andre klasse, men med ny lærer. Amund går på tospråklig skole, som har skoleår fra august til juni, så han hadde bare en kort juleferie og har gått på skolen siden tidlig i januar.

Å gå på skole og i barnahage her er noe helt annet enn i Norge. Det stilles høge krav til dem både Amund i barnehage og de to store i skolen. Her er alle ivrige med leksene sammen med Justin.

Her er klassen til Eilén en av de første dagene. På neste bilde er alle lærere, frivillige og ledere av skolen Niños de la Luz.

Det har ikke bare vært skolestart for våre unger. Men også for dem som får støtte gjennom Skape muligheter sammen. Februar har vært en travel måned. Men å undersøke om de som ønsket støtte til utdanning faktisk hadde behov for støtten. Deretter var det kjøping av både utstyr, uniformer og bøker. I tillegg til skriving av kontrakter og innsamling av all informasjonen som myndighetene krever at vi har om hvert barn som mottar støtte. For hvert barn må foreldrene først fylle ut en "søknad" om støtte, de må levere inn kopi av identitet til foreldre, kopi av fødselsattest. Deretter kan vi skrive en kontrakt med dem. På grunn av at det er så mye korupsjon er vi nødt til å ha full kontroll på hver enkelt som mottar støtte, og holde en mappe med papir og kvitteringer til den enkelte støttemottaker. Myndighetene kan komme og kreve informasjon om hvordan deres utdanning blir finansiert.

Til sammen er det nå 25 som får støtte til utdanning dette året. De får hjelp til det de ikke klarer å stå for selv, blant annet uniformer som de låner av Skape muligheter sammen, Her er noen av dem som får støtte til skolegang. Det spenner seg fra barnehage (som er obligatorisk 1-2år) til univeristetsutdaninng.

Her har Josué vært på handletur sammen med Øyvind, dette var sekken med dagens innkjøp av uniformer og utstyr.

Her skrives det kontrakter med lærere og foreldre. Der vi inngår en avtale om at de skal gjøre sitt beste for å hjelpe elevene vi støtter gjennom skoleåret.

Så var det tid for feiring igjen! Denne gangen var det moren til Tania som ble 80 år. Det ble feiret på ekte honduransk vis. Med grilling, kake og piñata!

Her er noen av de 45 barna som er med i matsalen og får mat 5 dager i uken. Noen av disse får også støtte til skole. Og også for diee må vi dokumentere og skrive kontrakt med for å kunne "bevise" overfor myndighetene at det er et reelt behov.

Skape muligheter sammen har valgt å støtte et fotballag i Caracas! Det er ikke andre fritidstilbud for barna og ungdommene i området. Derfor ser vi det som viktig og nyttig å bidra til at de har noe å gjøre, for å forsøke å hindre at de ender opp med å bruke narkotika og havner i gjenger. Her har Josué vært og ordnet drakter til organisasjonen som laget får låne.

Den siste tiden har det vært ganske kaldt og mye regn. Gradestokken har vært på rundt 15-20 grader og ullsokkene har vært flittig brukt. Men nå har det begynt å bli godt og varmt igjen.

Så var det den siste fødselsdagen denne måneden. "Tante" Lina som ble 50 år. Her ble vi invitert til overaskelsesselskap. I tillegg til å være jubilant, er Lina også en ressursperson som hjelper oss i forhold til å åpne kontor for organisasjonen vår her i Honduras.

Her er Øyvind og Lili med barnebarnet hennes.

Valentinesdagen. Amund feira stort i barnehagen og kom heim med en pose med snop som han presiserte at han ville dele med de andre.

Det har vært en travel måned med skolestart, innkjøp av uniformer og utstyr til elever. På dagtid når ungene er på skolen får vi tid til kontorarbeid og våre studier. Øyvind har så å si arbeidet dag og natt for å få i orden arkivet med all informasjonen på hver enkelt støttemottaker.

Så en liten historie om hvor effetivt ting kan være i Norge. 18. februar klokka 20 lokal tid her i Honduras fikk vi vite at rektoren på skolen til Eilén og Elias hadde fått beskjed samme ettermiddag av en representant for utdanningsmyndighetene at alle 1. klassinger innen lørdag 20. februar måtte kunne fremlegge stadfesting på at dei hadde gjennomført 1 år i barnehage (dette aukar til 2 år fra neste år). Dette hadde vi naturligvis ikke for Eilén da dette var forespeilt å tre i kraft i løpet av 2017. Men då er det godt å ha en velvillig og hjelpsom kommuneleder i Norge. Da vi sto opp kl 5 dagen etter kunne vi levere dokumentet i hånden til en nærest litt sjokkert rektor når dei plukket opp ungene. Så vi er utruleg takksame for god hjelp og så får vi tro og håpe at dette holder.

Det var alt for denne gang.

Vi ønsker dere en fin uke!

Hilsen oss fem

– Kirsten –

Men vi nyter likevel tiden her.

Etter en hektisk og utfordrende januar måned kommer en oppdatering. Her har det skjedd noen endringer. Blandt annet har årsmøtet til Skape muligheter sammen, blestemt at vi skal konsentrere oss enda mer om sosiale forhold til barn og unge i Honduras, i tillegg til utdanning og helse. Vi ser at det er en stor nødvendighet å få til litt sosiale aktiviteter for de lokale barna, da mange går rundt helt på egenhånd, uten noen sosiale nettverk rundt seg.

Tiltaket vi har jobbet med helt siden august i fjor er matsalen. Her fikk vi også bygget et tak hvor de fikk servert maten. Men her er det blitt gjort en gangske stor endring. Vi har valgt å flytte ut matsalen fra det bygget vi har konstruert. Dette ble avgjort etter en lang prosess med udfordringa. Hvor hovedudfordringå var at me ikke fikk organisera åkke på den måden me ville. Siden dette var byggd på eiendommen til kyrkjå, så ville dai styra koss me sko jær ting. Når me te slut kom te et ponkt der me vart trua fant me ud at dæ va best at me trakk åkke ud derifrå. Men vi fortsetter med å servere mat til de samme barna. Forskjellen er bare at det ikke blir gjort på samme stedet.

Slik vi ser det ville det vært ideelt om vi kunne fortsatt der vi var. Men når det ikke var mulig, er vi glade for at vi har funnet en annen løsning, slik at barna fortsatt får servert maten. I tillegg er vi glade for at taket fortsatt vil bli brukt og komme godt til nytte for barn og unge videre, selv om det ikke er vi som styrer bruken av det.

Etter nyttår har vi hatt en god del møter med blant annet ansvarlige for matsalen, frivillige i matsalen, lærere på colegio (tilsvarende ungdomsskole og videregående i Norge) vi skal samarbeide med. Her er vi i møte med to av lærerne for å planlegge til skolestart.

Her hadde vi besøk av Darwin, som var en av dem som flyttet fra barnehjemmet. Fremdeles har vi litt kontakt med han. Her ser vi på en film sammen. Det er ikke mange voksne han har kontakt med.

Noen glimt fra januar måned her. Filmkveld, lyspæreskifting i høyden. Og kosedag på byen med "bestefar".

Den 25 januar var den honduranske Kvinnedagen. Da var jeg (Kirsten) intivert til å si noen ord. Det var et kjekt arangement, men det var mye folk (over 250) i et rom som ikke var større enn nødvendig, så det var varmt og godt. Her var også ordføreren og guvernøren (tilsvarende norsk fylkesmann) tilstede. Et slikt arangement er viktig i et land og et samfunn hvor det er så mye mannsdominanse. Mange er opplærte til å tenke at de er mindre verdt enn mennene. Det eneste de skal gjøre er å stelle i huset og varte opp for mannen.

I går var Eilén på skolen og tok eksamen for å kunne begynne på skolen! Hun fikk bestått og etterpå kunne hun leke med noen av dem hun skal gå i klassen med, fra og med 3. februar.

Ellers er me i en periode som er kald. Om morgenen er det rundt 15-18 grader. Sjøl om det blir varmere utover dagen er me blitt så avklimatiserte at me fryse veldig! Men me nyte det litt og, for me vett at om litt så komme me til å renna vekk av varme.

Hilsen oss fem

-Kirsten-

Det har vært lite med oppdateringer herfra i det siste. Men det har sine årsaker, det har skjedd mye, så her kommer en lite smakebit av noe av det som har skjedd.

Amund kom en ettermiddag og sa; !Mamma, nå er bilnøkkelen i do"!!! Alle alarmklokker gikk og jeg løp for å plukke den opp! Men den var allerede skyllt ned gitt! Da ble det en litt pansik stemning i huset, siden dette var den eneste nøkkelen vi hadde. Etter litt rådføring med naboen fant vi ut av vi måtte slå av toalettet for å se om vi kunne være så heldige at den var der!

Men nei, så heldige var vi ikkje. Så da var det neste å sjekke en «registerkasse» som de kaller det her. En murt kasse hvor alt avfallsvannet går gjennom før det går ut i septiktanken. Når vi åpnet der, fikk vi først se en slange, men heldigvis så vi også nøkklene!!!! Da ble det jubel i heimen! Ja så var det bare å få montert på toalettet igjen! Men Marco er supermann og hjelper til med alt, så det ordnet seg fort dagen etterpå!

Vi har til tider vært mye uten strøm, og da blir oppfinnsomheten stor. Når en har lyst på skive med smeltet ost og ikke har strøm. Da kan vi jo bare sette den ut i varmen var forslaget fra Eilén! Så det gjorde vi! Det tok litt tid, men osten smeltet! Så da ble det osteskive likevel.

En helg var vi på besøk hos en venninne, Patty, som inviterte oss på mat.

Samantha, datteren til Patty, går på skolen sammen med Elias. Her leker de alle sammen.

Så var det endelig på tide med besøk fra Norge! Vi var spente alle mann da vi drog av gårde for å hente dem. Her var en bil vi traff på veien! Eller en kan lure på hvor bilen er… Men slik jeg har forstått det, så er regelen mer eller mindre; viss du får det oppå bilen og det henger fast, så kan du kjøre med det!

Det var en gledens dag, å få besøk! Og alle ventet spent på farmor og farfar!

Dagen etter at vi fikk besøk reiste vi på en tur, der vi delte oss. Så da var det Eilén og Amund som var med meg og Marlén på en båttur. Her var en mann som var ute og fisket krabber, i en trekajak.

Her var vi samlet og spiste mat som Tania hadde laget. Det er egentlig en rett fra Guatemala, men som de har tradisjoner for i familien.

I forhold til skole har det vært mye aktiviteter og lekser for Amund. De har etter min forstand høye krav til tre fire åringer. Men Amund liker seg, og det er det viktigste! Elias har også hatt mye eksamener og evalueringer, men han er nå ferdig for i år. Så i februar begynner han i andre klasse! Det eneste som fremdeles er på tapetet er Norskskolen som han tar over internett, her er det en uke igjen til juleferie! Den 30. November var det skoleavslutning for Elias.

Her er Elias sammen med Miss Vanessa, Rektor Tania. I hvit er avgangselevene. Nederst til venstre er førsteklassingene med Exelencia Academica. I midten er folkedansgruppen på skolen. Og til slutt får alle elevne utdelt en muffins og alle foreldre synger Happy Birthday to you, til alle, siden alle har hatt bursdag i løpet av året!

Her er førstklasse med sin dans

Etter at Farmor og farfar reiste hadde vi bare to dager med tante Elisabeth før hun også reiste til Norge! Så nå er vi bare fem igjen! Men vi venter på at hun skal bli ferdig med masteroppgaven og komme tilbake!

På fredag hadde vi besøk av Tania og jentene hennes for å forberede oss til juleverksted på lørdagen. Vi lagde Tamales, som er en maizmasse fylt med kjøttdeig eller bønner, som rulles inn i palmeblader og kokes. Mye arbeid, med det var veldig kjekt å lære. Og koselig å gjøre noe sammen. I tillegg ble det også pyntet litt til juleverkstedet.

Så var det tid for juleverksted. Vi startet med frokost sammen, Etterfølgt av papperkakebaking og klipping, liming og maling som hører juleverksted til.

Så var det tid for papperkakehus pynting. Det er bare så fortærende at det er så mye fuktighet her. Så huset vårt stod ikke lenge før det klappet sammen.

Her er noe av det som ble laget. Og til slutt var det tid for pakkelek. Noe som slo godt ann!

I løpet av disse 7 ukene har også både jeg og Øyvind hatt oppgaveinnleveringer i flertal og eksamener på våre nettstudier. I tillegg til at vi har hatt litt sykdom på rundgang i huset. Så det har vært en travel men kjekk tid! Nå satser vi på å ta det litt mer med ro frem mot jul! Jeg skal bare ha en hjemmeeksamen på en uke som starter i morgen, og Øyvind har eksamen 16 desember. Så blir det juleferie her også!

Ønsker alle en rolig og fredfull advents og juletid!

Hilsen oss fem!

– Kirsten –

Dette året har hittil vært preget av sykdom. Siden natt til 3 januar har vi vært syke her i huset. Antagelig et virus som har herjet litt med oss. Og selvfølgelig har alle hatt det, så da tar det litt tid før alle har hatt sin del av omgangssyken. Men nå virker det som det begynner å gå seg til. Vi er bare ikke helt i toppform enda.

Selv om vi har hatt sykdom i huset har de som har vært friske hatt mulighet til å reise til barnehjemmet. Der har vi hatt noen fine dager med guttene, og inni mellom har vi hatt med os nokre av barna hjem påovernatting. Her nede begynner det som tilsvarer sommerferien i Norge å nimma seg slutten.

Eilén, Oscar, Eduardo og Jose leker karusell.

Marcos og Elias

Angelito

Spilletid Jose, Elias, Alex, Elisabeth, Oscar, Eilén Angelito og Darling

Michael, Elisabeth og Jose

Alex vs Turtle

Luis har flyttet fra barnehjemmet for å studere i en annen by. Dette måtte han for å kunne fortsette på farmasøyt studiet. Der bor han hos en tante, men han kommer til å komme på besøk i ferier.

Her er Luis og Elisabeth. Vi skrev i forrige blogg at Darwin hadde bestemt seg for å flytte ut fra prosjektet. I dag fikk vi gladmeldingen om at han likevel kommer tilbake, og allereie til helga, det ser vi alle frem til.

Den siste tiden har også Elias vært en del hos Tanja (rektoren) for å øve seg til skolen.

Han har vært kjempeivrig. Og i morgen skal han på skolen og ta eksamen for å se om har får lov til å starte i første klasse. Det er ikke som det er i Norge, her må man blandt annet vise at man kan alfabetet, skrive navnet, fargene og kunne plusse der svaret er opp til 9. Så han var spent når han la seg i kveld.

Ellers kan vi informere om at Skape muligheter sammen har fått tre stykk som vil være fadder til et barn og hjelpe med å dekke skolegangen til dette barnet. Det er en hyggelig nyhet fra oss.

Vi satser på å kunne rapportere om noe mer spennende enn tre ukers sykdom neste gang.

Hilsen oss seks

-Kirsten-