← Tilbake til Historien lever i nåtiden

USA og Honduras – innflytelse og imperialisme

Forholdet mellom USA og Honduras har vært ujevnt i makt og ressurser, men det har også forandret seg gjennom tid. Handel, bananselskaper, diplomati, militær sikkerhet, migrasjon og bistand har knyttet landene tett sammen. Begrepet «imperialisme» brukes av mange historikere om deler av denne historien; andre analyser legger større vekt på honduranske aktørers egne strategier og konflikter.

Først handel og selskaper

Da bananeksporten vokste rundt århundreskiftet 1900, fikk amerikansk-baserte selskaper omfattende økonomiske interesser på Honduras’ nordkyst. U.S. Office of the Historian oppsummerer at amerikanske selskaper etablerte bananplantasjer som fikk en dominerende rolle i landets økonomi i første del av 1900-tallet.¹

Selskapenes innflytelse handlet om mer enn salg av frukt. De fikk jernbane- og jordkonsesjoner, bygget havne- og transportinfrastruktur og ble store arbeidsgivere. Forskning av Ethel García Buchard analyserer hvordan bananselskaper brukte flere mekanismer for å legge press på og gripe inn i politiske prosesser i Honduras mellom 1912 og 1933.²

Diplomati og militær makt

Amerikanske myndigheter fulgte honduranske politiske konflikter tett, særlig når amerikanske borgere, selskaper eller regional stabilitet ble berørt. Historiske amerikanske arkiver dokumenterer gjentatte diplomatiske inngrep og episoder der amerikanske marinefartøy eller styrker ble brukt i eller rundt Honduras i de første tiårene av 1900-tallet.

Hvordan slike episoder skal tolkes er et historisk spørsmål. I en imperialisme-analyse blir de sett som uttrykk for at en stormakt brukte økonomiske og militære virkemidler for å beskytte egne interesser. Andre analyser understreker at honduranske politiske fraksjoner og selskaper selv aktivt søkte allianser, forhandlet og forsøkte å bruke amerikansk støtte i interne maktkamper. Begge deler kan være sant samtidig: maktforholdet var asymmetrisk, men honduranske aktører var ikke uten handlekraft.

«Bananrepublikken» og problemet med én forklaring

Honduras blir ofte framstilt som selve eksemplet på en «bananrepublikk». Uttrykket peker mot et land med svak stat og svært mektige eksportbedrifter. Bananselskapenes makt er godt dokumentert, men Darío Euraque utfordrer ideen om at de alene kontrollerte honduransk statsdannelse. Hans forskning viser hvordan lokale kapitalister, arbeidere og regionale politiske miljøer på nordkysten også utviklet egne institusjoner og nasjonal innflytelse.³

Det betyr ikke at selskaps- eller USA-innflytelsen var liten. Det betyr at «USA styrte Honduras» er for upresist til å forklare hvordan beslutninger faktisk ble tatt.

1954: et vindu inn i forholdet

Under generalstreiken i 1954 viser amerikanske diplomatiske dokumenter hvor tett myndighetene fulgte konflikten. Et notat til presidenten 11. mai rapporterte om rundt 14 000 streikende United Fruit-arbeidere og diskuterte både honduransk innenrikspolitikk og mulig regional påvirkning.⁴

I juni instruerte det amerikanske utenriksdepartementet ambassaden om å bruke sin innflytelse diskret overfor både United Fruit og honduranske myndigheter for å fremme en løsning, begrunnet blant annet med ønsket om stabilitet i regionen.⁵ Dette er konkret dokumentasjon av amerikansk diplomatisk innflytelse. Det sier ikke at USA kontrollerte hele streiken eller de honduranske aktørene.

Den kalde krigen endret rammen

Etter andre verdenskrig ble forholdet i økende grad tolket gjennom den kalde krigen. Amerikanske myndigheter vurderte politiske bevegelser, arbeidskonflikter og regjeringsskifter i lys av kommunisme og sovjetisk eller cubansk innflytelse. Honduras’ geografiske plassering gjorde landet strategisk viktig i amerikansk politikk overfor Mellom-Amerika.

Denne dimensjonen ble særlig tydelig i 1980-årene, da Honduras fikk en sentral rolle i USAs regionale sikkerhetspolitikk. Den perioden krever egne kilder og mer plass enn denne siden gir, og skal ikke reduseres til en fortsettelse av bananselskapenes historie. Økonomisk selskapsmakt og geopolitisk sikkerhetspolitikk er beslektede, men forskjellige former for innflytelse.

Et forhold som også består av mennesker

Forbindelsen mellom landene er i dag også familiær og økonomisk nedenfra. Et stort antall honduranere bor i USA, og pengeoverføringer påvirker husholdningsøkonomi i Honduras. Handel, studier, arbeid og migrasjon gjør at «forholdet mellom USA og Honduras» ikke bare kan beskrives som forholdet mellom to regjeringer.

Det er derfor denne siden bruker både «innflytelse» og «imperialisme» i tittelen. Innflytelse kan dokumenteres i konkrete hendelser. Imperialisme er et analytisk begrep som må knyttes til bestemte historikere, teorier og perioder – ikke brukes som en merkelapp som avslutter diskusjonen.

Referanser

1. U.S. Department of State, Office of the Historian, Honduras – country history. Kilden er amerikanske myndigheters egen historiske oversikt og leses som sådan.
2. Ethel García Buchard, «Empresa bananera e intervención política en Costa Rica (1899–1939) y Honduras (1912–1933)», Revista de Historia 35, 1997.
3. Darío A. Euraque, Reinterpreting the Banana Republic: Region and State in Honduras, 1870–1972, UNC Press.
4. U.S. Department of State, FRUS, memorandum 11. mai 1954. Kilden dokumenterer amerikanske myndigheters egne vurderinger.
5. U.S. Department of State, FRUS, telegram 6. juni 1954, om amerikansk diplomati under streiken.